Økonomi og næringsliv i Colombia

Jordbruk, skogbruk og fiske sysselsetter ca. 25 % av yrkesbefolkningen. Omkring 5 % av arealet er dyrket mark; nærmere 40 % regnes som beitemark. Kaffe er viktigste avling. Colombia er verdens nest største kaffeprodusent, etter Brasil. Produksjonen viser store årlige svingninger, men har i de senere år ligget omkring 800 000 tonn i året. Den beste kaffen dyrkes i tempererte områder mellom 1300 og 2000 moh. De viktigste dyrkingsområdene er provinsene Antioquia og Caldas. Andre viktige jordbruksvekster er sukkerrør og bomull som dyrkes på store plantasjer i Caucadalen, bananer ved kysten og tobakk og kakao. Til eget forbruk dyrkes bl.a. mais og poteter i høylandet, og ris omkring de nedre deler av Río Magdalena. Marihuana og kokain dyrkes ulovlig på store arealer. I de østlige lavlandsområdene, nær foten av fjellene, i Colombias «Wild West», drives en ekstensiv kvegavl.

Produktiviteten i jordbruket er jevnt over lav. Gjennomsnittsbonden mangler driftskapital, maskiner og gjødsel. Produktiviteten hemmes videre av den svært skjeve fordelingen av jorden. Utenom det kaffeproduserende området, hvor brukene gjennomgående er små, er mesteparten av jorden samlet i storgods (latifundios), som eies av et lite antall familier. De fleste av landets bønder lever på småbruk (minifundios), som sjelden er større enn 20 dekar, eller er uten eiere.

Skog dekker halvparten av landets areal. De rike skogressursene har bare i liten grad vært utnyttet, bl.a. på grunn av de vanskelige transportforholdene. Skogbruket er imidlertid under utbygging, både i landets østre deler (Amazonas) og langs stillehavskysten.

Fisket langs kystene er lite utviklet, og drives etter forholdsvis umoderne metoder. Fiskeressursene, spesielt langs stillehavskysten, er trolig store, og det foregår et visst fiske etter skalldyr og tunfisk. I fangskvantum spiller imidlertid innlandsfisket størst rolle.

Colombia har betydelige mineralske ressurser. Viktigst er forekomstene av petroleum; de viktigste feltene ligger ved Barrancabermeja (De Mares), nær grensen mot Venezuela (Río Zulia) og helt sør i landet (Orito/Puerto Colón). Oljen går hovedsakelig til innenlandsk forbruk, og dekker mesteparten av landets behov. Naturgass utvinnes i Río Magdalenas delta. Colombia har de største kullreserver i Sør-Amerika. Landet er videre den nest største produsent av gull i Sør-Amerika (etter Brasil), og en betydelig produsent av platina, sølv, smaragder og mangan. Jernmalm utvinnes i provinsene Cundinamarca og Boyacá; saltutvinning foregår under statlig kontroll ved Zipaquirá like nord for Bogotá. Det finnes i tillegg forekomster av bly, sink, kobber, nikkel og uran.

Etter 1990 har veksten i det samlede energiforbruket vært ubetydelig når forbruket regnes per innbygger. I 2019 var forbruket av primærenergi 1,8 exajoule (EJ), som per innbygger tilsvarer 32,4 gigajoule (GJ). 77 prosent av forbruket var basert på fossile energikilder som petroleum, naturgass og kull, noe landet er selvforsynt med. Fornybare energikilder utgjorde 23 prosent og var i det alt vesentlige vannkraft og bioenergi.

Landet har betydelige vannkraftressurser. Vannkraften er sterkt utbygd, og stod i 2020 for 69,4 prosent av produksjonen av elektrisk energi, mot 17 prosent i 1960. Varmekraftverk utgjorde 29,3 prosent av elektrisitetsproduksjonen. Sluttforbruket av elektrisk energi ble i 2020 beregnet til 1 400 kWh per innbygger, som er en økning fra 900 kWh i 1990.

Industrien er bygd sterkt ut etter andre verdenskrig, og står i dag for ca. 20 % av sysselsettingen (inkl. bergverk) og 30 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Produksjonen er hovedsakelig konsentrert til de fire største byene: Bogotá, Medellín, Cali og Barranquilla. De viktigste industrigrener er nærings- og nytelsesmiddelindustrien (Bogotá), tekstilindustrien (Medellín) og transportmiddelindustrien. Tungindustrien er under utvikling. Jern- og stålverk finnes i Paz de Río i hovedstadsområdet og i Medellín. Den kjemiske industrien er omfattende; petrokjemiske anlegg finnes i Barrancabermeja, Cali, La Dorada, Guamo og Tumaco.

Kaffe er den absolutt dominerende eksportvare og landet er svært sårbart overfor kaffeprisene på verdensmarkedet. Andre eksportprodukter er bananer, avskårede blomster, petroleumsprodukter, klær og tekstiler. Uoffisielt utgjorde eksportverdien av kokain mer enn den samlede legale eksportverdien. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr og kjemikalier. USA er viktigste samhandelsland.

Fjellene skaper store vansker for samferdselen, anlegg av veier og jernbaner blir kostbart, og fly er viktig transportmiddel for lengre distanser. Jernbanene er smalsporede (914 mm) og eies av staten. De har en samlet lengde på ca. 3000 km; viktigste linje er stillehavsbanen Bogotá–Buenaventura. Den nyeste linjen, som knytter det indre av landet til den karibiske havnebyen Santa Marta via Magdalenadalen, ble ferdig 1961.

Veinettet har en samlet lengde på ca. 115 000 km; kun en mindre del har fast dekke. Hovedveinettet består av tre nord–sørgående akser, og forbinder de fleste større byer og tettsteder med hverandre.

Río Magdalena er en viktig ferdselsåre. Den er farbar i en lengde av ca. 1500 km til Honda. Elvetrafikken hindres imidlertid under tørketiden av lav vannstand. De viktigste havnebyene er Buenaventura og Tumaco ved Stillehavet, og Santa Marta, Barranquilla og Cartagena ved Karibiske hav. En malmhavn for utskipning av kull fra El Cerrejón finnes ved Bahía de Portete på Guajirahalvøya.