Benin er primært et jordbruksland med beskjedne naturressurser. En relativt høy del av befolkningen bor i byer og tettsteder, blant annet på grunn av en betydelig offentlig tjenestesektor og en viss grad av industriproduksjon, i hovedsak ved kysten. Benin er et fattig land, og om lag en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Etter mange år med lav økonomisk vekst fant det sted et oppsving i 1990-årene, som følge av økonomiske reformer, som også medførte økte utenlandsinvesteringer.
Benins økonomi er nært knyttet til den regionale stormakten Nigeria, og landet er svært sårbart overfor den politiske og økonomiske utviklingen der. Da Nigeria i en periode i 1980-årene stengte grensen, medførte dette økonomisk depresjon i Benin. En stor del av varehandelen i Benin er basert på tilflyt av varer fra Nigeria, også for videreeksport – og en betydelig del blir smuglet.
Som for andre afrikanske land består Benins økonomi av to sektorer: en offisiell og en uoffisiell. Den uregistrerte handelen med Nigeria faller inn under den siste, og det samme gjør de betydelige deler av landbruket som vesentlig produserer for lokalt konsum. Den viktige landbrukssektoren består i all hovedsak av småbruk, som dels dyrker matvekster mest for selvberging, dels produkter for salg, inkl. store kvanta bomull for eksport. På samme måte som Benins økonomi er utsatt ved endringer i forholdet til nabolandet Nigeria, er den sårbar for svingninger på bomullsprisen på det internasjonale markedet.
Økonomien hadde et oppsving i 1990-årene, hvilket særlig ble tilskrevet de økonomiske reformene som ble innledet i president Mathieu Kérékous første presidentperiode, og ble fulgt opp av påfølgende regjeringer – og støttet av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken gjennom strukturtilpasningsprogram. Devalueringen av den vestafrikanske valutaen CFA-franc med 50 prosent i 1994 førte til sosial uro over hele Vest-Afrika, også i Benin. Tiltaket, i likhet med mange andre, bidro til å forverre vanligve borgeres økonomiske situasjon. Avhengigheten av nabolandene, og sårbarheten som følge av begrensede nasjonale ressurser, er vist både ved følgen av økte petroleumspriser i Niger – som har medført økt inflasjon i Benin – og reduserte leveranser av elektrisitet fra Ghana i tørkeperioder – som har redusert den økonomiske veksten. Den tjenesteytende sektor, med en stor offentlig sektor, er en viktig del av Benins økonomi, og svarer for rundt halvparten av bruttonasjonalinntekten (BNI). Offentlige tjenestemenn har gått i bresjen mot den økonomiske liberaliseringspolitikken, blant annet i form av en rekke streiker. Et større privatiseringsprogram ble igangsatt mot slutten av 1990-årene, med begrenset resultat. Korrupsjon er utbredt, og innsats mot offentlig korrupsjon har vært en fanesak for flere presidenter, inkludert statssjefen fra 2006 til 2016, Yayi Boni.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.