Albanias bruttonasjonalprodukt (BNP)økte med 4,9 prosent i 2022. I perioden fra 2012–2022 økte BNP med 46,8 prosent. Av europeiske land er det bare Moldova, Kosovo og Ukraina som har et lavere BNP per innbygger og bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger enn Albania. Med en BNI per innbygger (etter kjøpekraft) på 18 210 amerikanske dollar er Albania på plass nummer 87 på Verdensbankens liste som omfatter 193 land (2022). Moldova er på plass nummer 87, Kosovo på plass nummer 103 og Ukraina på plass nummer 111. På FNs levekårsindeks (Human Development Index – HDI) har er det fem europeiske land som har en lavere plassering enn Albania (2021). Arbeidsledigheten er på 11,8 prosent (2021). Inflasjonen var i 2022 på 6,7 prosent. Den offentlige gjelden utgjør 84,06 prosent av BNP (2020).
Økonomi og næringsliv i Albania
Albania: Mineraler, energi og industri.
Albania. Mekaniseringsgraden i det albanske landbruket er lavt. Her pløyes det med okser. Fra Drindalen.
Deler av veinettet er i svært dårlig stand.
Historie
Under kommunistisk styre før 1991 var Albanias økonomi styrt etter femårsplaner. Alle produksjonsmidlene tilhørte staten. Industrien var statseid og jordbruket var kollektivisert. Privat næringsliv var totalforbudt. Grunnloven forbød dessuten regjeringen å tillate utenlandske investeringer eller oppta utenlandslån.
Etter flere årtier med isolasjon ble det fra 1992 iverksatt økonomiske reformer. Økonomisk beslutningsmyndighet ble desentralisert. Reformene ga gradvis adgang til privat jordbruk og handel.
Etter bombeangrepene mot Kosovo i 1999, kom et stort antall flyktninger til Albania. For å avhjelpe situasjonen ble bistanden til Albania fra det internasjonale samfunn intensivert. Dette bidro til å forbedre økonomien, blant annet ble både inflasjonsnivået og budsjettunderskuddet betydelig redusert.
EU-kommisjonen anbefalte i 2018 intensivert kamp mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Landet vurderes som «moderat forberedt» i utviklingen av en fungerende markedsøkonomi, og det har vært en viss økonomisk vekst. Arbeidsledigheten har gått ned, men er fortsatt høy. Mangler i lovverket legger en demper på forretningsvirksomhet, investeringer og konkurransedyktighet.
Energi, bergverk
Albania er rik på mineralressurser og det utvinnes petroleum, brunkull, kobber, kromitt, krom, jernmalm, nikkelmalm, bauxitt, salt og gips. Fra petroleumsfeltene ved Kuçovë nord for Berat er det en rørledning til havnebyen Vlorë. Landet har også naturgass. Den store kromproduksjonen fra 1980-tallet har blitt sterkt redusert, og gruveproduksjonen har gått kraftig tilbake på grunn av foreldet teknologi.
Energi
Etter sammenbruddet av det kommunistiske regimet i 1990 ble energiforbruket i Albania halvert. I årene som fulgte har det igjen vært en stigende trend i energiforbruket, som nå ligger på omtrent samme nivå som før sammenbruddet. Det årlige forbruket av primærenergi er rundt 95 petajoule (PJ). Den viktigste energikilden er petroleumsprodukter, som i stor grad må importeres, og som i 2021 sto for 45 prosent av forbruket. Andelen fornybar energi var 45 prosent hvor vannkraft alene utgjorde 33 prosent. Per innbygger ligger årsforbruket på 33 gigajoule (GJ). Et lavt energiforbruk, kombinert med en forholdsvis høy andel fornybar energi, gjør at årlig utslipp av klimagasser er på kun 1,4 tonn CO₂ per innbygger (t CO₂/cap), som er langt under gjennomsnittet for Europa (5 t CO₂/cap).
Elektrisitetsforsyningen
Produksjonen av elektrisk energi var 8,9 terawattimer (TWh) i 2021. Praktisk talt all produksjon av elektrisk energi er basert på vannkraft. Albania har med sine mange elver og bekker et stort vannkraftpotensial, som totalt er beregnet til en årsproduksjon på 16 TWh. Da vannkraften er avhengig av årlige vanntilsig, svinger dagens årlige produksjon mellom 4,5 og 9 TWh. Disse variasjonene blir i noen grad kompensert med kraftutveksling mot naboland, som gjør at landet over tid kan sies å være selvforsynt med elektrisk energi. Per innbygger er det årlige kraftforbruket rundt 2500 kWh.
De fleste kraftverkene ligger langs elven Drin. Statkraft har investert i vannkraftprosjektet Devoll, om lag 70 kilometer sørøst for Tirana. Det første vannkraftverket i Devoll-prosjektet, Banja, ble satt i drift i 2016. Det andre kraftverket, Moglicë, startet opp kommersiell drift i juni 2020.
Ved siden av vannkraft har landet gode forutsetninger for å utnytte solenergi, vindkraft og geotermiske energi.
Albania har mellom 2100 og 2700 soltimer per år. I 2021 var produksjonen av solkraft kun 40 GWh, men ved hjelp av FNs utviklingsprogram er det tatt initiativ for en ytterligere utbygging av solkraft. Et nytt solkraftverk, Karavasta solar power plant, kom i drift i 2023. Kraftverket har en installert ytelse på 140 MW, og ventes å gi en årlig produksjon på 265 GWh.
Vindforholdene er også gode med mange områder som har en gjennomsnittsvind på 8–9 m/s. Bygging av landets første vindkraftverk fikk klarsignal i 2023. Kraftverket ligger i Lezha-fjellene, og vil få en produksjonskapasitet på 234 MW.
Forholdene ligger også til rette for å utnytte geotermisk energi. Flere lett utnyttbare varmekilder er lokalisert, men til nå er det ikke gjort noen forsøk på å ta dem i bruk.
Primærnæringene
Primærnæringene bidrar med 21,7 prosent av landets BNP (2017).
Landbruk
I løpet av noen få år tidlig i 1990-årene ble nesten all jord, som tidligere hadde tilhørt kollektivbrukene, redistribuert og privatisert. Mekaniseringsgraden i jordbruket er imidlertid lav etter europeiske forhold. De mest fruktbare områdene er nå kystslettene og det store Korçëbassenget i den sørøstlige delen av landet. Mais og hvete er de viktigste kornslagene. Dessuten dyrkes det frukt, oliven, vindruer, poteter, vannmelon, grønnsaker og industriplanter som tobakk, sukkerbeter, bomull og oljefrø. Av husdyr holdes særlig sau og geit.
27,4 prosent av Albania er dekket av skog. Hogsten omfatter blant annet eik, furu og kastanjetre.
Fiskeri
Fiskeppdrettsproduksjonen var i 2020 på 9300 tonn og utgjorde 55 produsent av fiskerinæringens samlede produksjon. Om lag 20 prosent av oppdrettsnæringen er produksjon av ørret.
Industri
Industrien bidrar med 24,2 av landets BNP (2017).
Etter 1945 gjennomgikk Albania en rask industrialisering, men næringen hemmes nå av nedslitt og teknologisk foreldet utstyr. Det meste av industrireisingen har foregått i trekanten Skhodër–Elbasan–Vlorë. Innenfor denne trekanten er også byene Tirana og Durrës. Virksomheten er i stor grad konsentrert om næringsmiddels, tekstil-, verksted-, sement-, metall- og telekommunikasjonsindustri, samt skogbruk og grafisk produksjon. Dessuten er det en del kjemisk industri, som i hovedsak omfatter produksjon av kunstgjødsel og PVC (polyvinylklorid).
Tjenesteytende næringer
De tjenesteytende næringer bidrar med 54,1 prosent av landets BNP (2017).
Turisme var i praksis ikke-eksisterende før 1992, blant annet på grunn av svak infrastruktur. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) økte antall turister fra 4,1 til 6,4 millioner perioden i 2015–2019. I 2019 var det flere turister i Albania enn det til sammen kom til nabolandene i nord, nordøst og øst (Montenegro, Kosovo og Nord-Makedonia). På grunn av koronapandemien ble antall turister i Kosovo i 2020 redusert til 2,658 millioner i 2020. Turismen tok seg opp igjen i 2021 og 2022, da det var henholdsvis 5,689 og 7,544 millioner personer som besøkte Albania.
Utenrikshandel
Albanias eksport utgjorde 5,612 milliarder amerikanske dollar i 2021, mens importen beløp seg til 8,004 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd på handelsbalansen på 2,4 milliarder amerikanske dollar.
I 2021 hadde Albania størst eksport til følgende seks land: Italia (45 prosent), Spania (8 prosent), Tyskland (6 prosent), Hellas (5 prosent), samt Frankrike og Kina (begge 4 prosent). Viktige eksportprodukter er fottøy av lær, tekstilvarer, metaller, råolje og parfyme.
I 2019 hadde Albania størst import fra følgende fem land: Italia (28 prosent), Hellas (12 prosent), Kina (11 prosent), Tyrkia (9 prosent) og Tyskland (5 prosent). Det importeres blant annet raffinerte oljeprodukter, kjøretøyer, huder, skinn og medisiner.
Utenrikshandelen var tidligere helt innrettet etter Albanias ideologiske tilknytning, og fram til 1978 var Kina viktigste handelspartner.
Anslagsvis 20 prosent av landets yrkesbefolkning arbeider i utlandet, de fleste i Hellas og Italia. Pengeforsendelser fra disse er en viktig inntektskilde. Albania mottar også økonomisk bistand fra flere europeiske land og fra internasjonale organisasjoner.
Samferdsel
Det er i alt 3581 kilometer veier i Albania (2022). De nye hovedveiene til landets største byer er relativt gode, men resten av veinettet er dårlig utbygd med lav standard utenfor hovedveiene. Privatbilisme ble tillatt fra 1991, men sykler og muldyr er fortsatt viktige framkomstmidler på landsbygda. Motorveien mellom Durrës og grensen til Kosovo har halvert reisetiden mellom Tirana og Pristina.
Det er 424 kilometer jernbane i Albania, blant annet mellom Shkodër i nord til Vlorë i sør via Durrës og mellom Tirana og Durrës (2017). Det er 41 kilometer vannveier (på elva Bojana). Tirana har internasjonal lufthavn. De viktigste havnebyer er Durrës, Vlorë, Sarandë (79 kilometer sør for Vlorë) og Shëngjin (56 kilometer nord for Durrës). Durrës har fergeforbindelser til Trieste, Bari og Ancona (Italia) og til Vlorë. Mellom Sarandë og Korfu (Hellas) er det fergeforbindelser flere ganger om dagen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.