Émile Zola

Émile Zola var en fransk forfatter og den viktigste representanten for den naturalistiske romanen i Frankrike. Han debuterte med en lett romantisk preget realisme i Contes à Ninon (1864, norsk oversettelse Eventyr for Ninon fra 1893), men under innflytelse av Hippolyte Adolphe Taine og særlig av Claude Bernards Introduction à l'étude de la médecine expérimentale (1865) utformet han naturalismens prinsipper, blant annet uttrykt i artikkelsamlingen Le Roman expérimental (1880).

Forfatteren skulle ved nøyaktige iakttagelser og eksperimenter, likesom naturvitenskapsmannen i sitt laboratorium, bidra til å forklare menneskelivet vitenskapelig ut fra arvebiologiske og miljømessige faktorer. Psykologiske fenomener ble ført tilbake til fysiologiske, noe som innebar en gjennomført materialistisk determinisme.

Allerede i Thérèse Raquin (1867, norsk oversettelse Thérèse Raquin fra 1937) reduserte Zola personenes handlinger til en rekke primitive instinktreaksjoner, men hans prinsipper kom først til full anvendelse i hans romanserie i 20 bind, Les Rougon-Macquart, histoire naturelle et sociale d'une famille sous le second empire (1871–1893). Den omfatter blant annet

• L'Assommoir (1877)
• Nana (1880, norsk oversettelse Nana fra 1949)
• Au bonheur des dames (1883)
• Germinal (1885, norsk oversettelse Den store gruvestreiken fra 1946)
• L'Œuvre (1886, norsk oversettelse Mesterverket fra 1993)
• Le Rêve (1888)
• La Bête humaine (1890, norsk oversettelse Dyret i Mennesket fra 1890)

Zolas romaner fra tiden rundt århundreskiftet er preget av andre idealer enn de naturalistiske. I flere av dem møter man en utopisk sosialisme med et allmennreligiøst tilsnitt, blant annet Les Trois villes (3 bind, 1894–1898) og Les Quatre evangiles (3 bind, 1899–1903).

Mange forskere i samtiden, blant dem Bernard selv, kritiserte Zolas bruk av naturvitenskapen. I dag har denne siden av hans verk mistet mye av sin aktualitet. Men tanken om at forfatteren aktivt skal «eksperimentere», innebærer et brudd med det tradisjonelle synet at dikteren bare skal «etterligne virkeligheten». Hans arbeidsmåte som forfatter kan også sies å peke frem mot den moderne dokumentarromanen. Zola leses i dag særlig på grunn av sin episke kraft og for den dikteriske fantasien som lar ham omskape døde ting til en slags mytiske vesener. Hans fremstilling av driftslivet ligger også langt nærmere myte enn vitenskap. Flere av romanene hans er oversatt til norsk.

Zola var en fremtredende journalist med et sterkt sosialt engasjement. Av særlig betydning ble hans modige kamp for en gjenopptagelse av Alfred Dreyfus-saken. Han var også en betydelig forsvarer av samtidens malerkunst (impresjonistene og Paul Cézanne).