Faktaboks

Édouard Herriot
Uttale
erjˈå
Født
5. juli 1872, Troyes, Frankrike
Død
26. mars 1957, Lyon, Frankrike
Édouard Herriot
Édouard Herriot
Av /Getty 𝒲.

Édouard Herriot var en fransk filolog og politiker. Han var Frankrikes statsminister tre ganger – i 1924–1925, 1926 og 1932.

Stats- og utenriksminister

I 1905 ble Herriot borgermester i Lyon. Han var senator i 1912–1919 og minister for offentlige arbeider i 1916–1917. Han ble deputert (folkevalgt) fra 1919 og fra samme år leder for det radikale parti. I 1924–1925 var han stats- og utenriksminister og førte en forsonlig politikk overfor Tyskland; i 1925 anerkjente han sovjetregjeringen.

Herriot var president i deputertkammeret i 1925–1926, statsminister noen dager i 1926, undervisningsminister i 1926–1928, statsminister i juni–desember 1932, deretter minister uten portefølje i 1934–1936.

Andre verdenskrig

I juni 1936 ble Herriot president i deputertkammeret (den franske nasjonalforsamlingen), og han hadde denne stillingen til Frankrikes fall sommeren 1940. Da tyskerne okkuperte Vichy i november 1942, ble Herriot ført til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Nasjonalforsamlingens president

I 1947 ble han på nytt president og i 1954 permanent ærespresident i nasjonalforsamlingen.

Bokutgivelser

Herriot utgav en rekke bøker, blant annet Madame Récamier et ses amis (1924), La Vie de Beethoven (1929, 1951) og personlige erindringer fra krigsårene, Épisodes 1940–44 (1950) og selvbiografien Jadis (2 bind, 1952).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg