Faktaboks

Åsta Holth
Fødd
13. februar 1904, Grue, Hedmark
Død
16. mars 1999, Kongsvinger, Hedmark
Verke
Forfattar
Familie

Foreldre: Skomakar Aksel Holth (1853–1930) og sydame Olea Skaslien (Plathe) (1870–1953).

Gift 11.8.1951 med skogsarbeidar Per Vestlien (19.9.1904–2.11.1981), son til småbrukar og skogsarbeidar Kador Knutsen Tyskeberget (1859–1924) og Marie Eberhardtsdotter (1868–1923).

Åsta Holth

Foto 1978

Åsta Holth
Av /NTB Scanpix ※.
I forgrunnen av maleriet står en gutt og en jente med lange kjepper som de bruker til å kontrollere brannen. De står i et felt som delvis er utsvidd og delvis står i brann. Jenta, som ser mot publikum, er sort av sot i ansiktet. Hun står der resignert eller sliten og tar seg en pause. Begge har fillete klær. I bakgrunnen voksne mennesker med lange stokker som kontrollerer brannen. Bakerst er det lave bartrekledde åser.
På bokomslaget til Gyldendals utgave av Finnskogtrilogien er et kjent maleri av skogfinner som driver svijordbruk. Bildet har tittelen Raatajat rahanalaiset / Trälar under penningen
og er malt av Eero Järnefelt i 1893. Bildet tilhører Finlands nasjonalgalleri.
Bokomslag Finnskogtrilogien
Gyldendal forlag .

Åsta Holth var ein norsk forfattar og forkjempar for skogfinnekulturen. Som forfattar er ho kjend for dei to trilogiane ho skreiv med utgangspunkt i det rike finnskogstoffet. Ho fikk eit gjennombrot med Finnskogtrilogien som blir innleia med Kornet og freden (1955). Som samfunnsmenneske var ho med på å gjenreise interessa for husflid og for ættesoge. I perioden 1948–63 var ho kommunestyrerepresentant for Norges Kommunistiske Parti, og ho var livstidspresident for den årlege, tre dagar lange Republikken Finnskogen.

Bakgrunn

Åsta Holth ætta frå skogfinske innvandrarar. Som ein av dei yngste – og attpåtil jente – i ein stor og materielt sett fattig syskenflokk, var det naturleg for Åsta å dra ut på arbeid så snart som mogleg. 14 år gammal fekk ho første gong jobb som hushjelp, eit yrke som inntil 1948 mangla regulert arbeidstid, der løna var dårleg, og nedverdigande spørsmål frå arbeidsgjevaren ikkje var sjeldsynt kost. Då Åsta Holth skreiv eit skodespel med replikkar ho sjølv hadde opplevd på festekontora og arbeidsplassane sine i hovudstaden, vart det avvist som overdrive og karikert.

Av skulegang hadde ho framhaldskule, hagebruksskule, kurs i teikning og tre månader ved Nordisk Folkehøgskule i Genève. Som fleire andre forfattarar med røtene sine i bygde-Noreg kjende ho seg dregen mellom lysta til å stelle sin eigen gard og trongen til å skrive. Ho skreiv dikt, skodespel og noveller i vekeblad, før ho slo igjennom med romanen Kornet og freden (1955). Ho hadde då flytta heim til Grue att, hadde bygd seg hus og hadde gifta seg med Per Vestlien. Ho publiserte i alt 20 bøker.

Forfattarskap

Tidleg forfattarskap

Dramatikaren Åsta Holth er ikkje særleg kjend i dag, men ho skreiv fleire skodespel for amatørteater; det første kom ut 1929. Frå 1935 brødfødde ho seg delvis ved skriving, mest av noveller, som vart trykt i ulike vekeblad. Mange kom på trykk i Arbeidermagasinet. Somme av novellene underteikna forfattaren med det gamle finske slektsnamnet Paavolainen.

Bokdebut

Holth bokdebuterte i 1944 med novellesamlinga Gamle bygdevegen. Her hadde Åsta Holth samla dei finaste finnskogforteljingane sine mellom to permar. Dikt frå Finnskogen vart utgjevne i samlinga Porkkalafela 1946.

Gjennombrot med Finnskogtrilogien

Etter krigen flytte Åsta Holth attende til Finnskogane for godt. Ho arbeidde ei tid som lærarvikar, dreiv kafé og skreiv. Med romanen Kornet og freden (1955) fekk ho sitt litterære gjennombrot 1955. Romanen bygger på stoff Åsta Holth fann då ho granska farsslekta si, og han vart følgd opp av Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967). I trilogien følgjer vi finneparet Pål (eller Paavo) Tyyskiäinen og Kerttu Mullikka og etterkommarane deira; vi les om overgrep mot minoritetar, om undertrykking og utbytting. Her er detaljerte skildringar av korleis dei finske innvandrarane levde på Finnskogane frå dei kom dit på 1600-talet og i tida framover til midten av 1800-talet. Kornet og freden er omsett til dansk og estisk.

Parallelt med Finnskogtrilogien skreiv ho ein trilogi basert på morsslekta: Gullsmeden (1958), og i Presten (1971) og Johannes (1975) der handlinga òg er lagt til Finnskogane. Personskildringane er ofte prega av ein inderleg varme. Sterke og flotte er mange av kvinnene i desse to trilogiane; merkte av hardt slit blir dei rett nok, men dei elskar jorda som brødfør dei, elskar dyra sine. Mennene er ikkje alltid så udelt positivt teikna, noen av dei er rettnok sterke, andre er heller veike, sjølv om dei alle er skildra med den same kjærleiksfulle forteljarrøysta.

Barnelitteratur

Kjærleiken til jorda kjem også til uttrykk i barneboka Fem år på Nuttila (1957). Til den nedlagde finnskoggarden Nuttila flyttar ei enke saman med dei tre barna sine, som deltek med liv og lyst i det fem år lange arbeidet med å setje garden i stand.

Seine utgjevingar

Som 75-åring skreiv Holth Piga (1979), der ho bruker sjølvbiografisk stoff og skriv om slitet og gleda ho har opplevd. Livserfaring og modning pregar også diktsamlinga Ei minnebok (1982) og romanen Fattigmanns kokebok (1984) med undertittel Årbok frå ein liten gard. Den siste blei omsett til russisik.

1987 kom romanen Volva. Volva blir inkarnert i ulike personar og i ulike hundreår – alle personane har det til felles at anten dei er «fattigmanns bån» eller «mor til kongar» har dei ei uvanleg stor evne til å elske og til å tenkje nytt og konstruktivt.

Kvinnesak var eitt av dei sentrale emna i mange av novellene Åsta Holth skreiv. I romanen Den blå hesten frå 1990 tek ho opp att denne tråden og fortel om ei kvinne som ikkje blir tilfreds med bare å gå og stelle i huset for ein mann, men må realisere seg sjølv gjennom å bruke evnene sine utanfor heimen.

Skogfinsk kultur

Åsta Holth var oppteken av røtene og arbeidde hardt for å gjenskape den skogfinske kulturen. Ho var styremedlem i lokalmuseet Finnetunet og testamenterte huset sitt til museet før ho døydde. Finnskogbunaden (kvinne- og mannsdrakt) skapte ho på grunnlag av grundige studium av gamle folkedrakter. I 1970 tok ho initiativ til den årlege kulturfestivalen Finnskogdagene. Under arrangementet blir Finnskogane utropt som «sjølvstendig republikk» for tre dagar, og her var Holth «president» så lenge ho levde.

Portrett

  • Byste av Skule Waksvik, 1995; Svullrya, Grue Finnskog

Utmerkingar

Holth hadde kunstnarstipend i ei årrekkje

  • Gyldendals legat (1963)
  • Språklig samlings litteraturpris (1964)
  • Doblougprisen (1977)
  • Kongens fortenestemedalje i gull (1984)
  • Norsk-finsk kulturpris (1992
  • Den kvite roseordenen (1994)
  • Hedmark fylkeskommunale kulturpris (1995).
  • I 1994 vart ho utnemnd til Riddar av 1.klasse av Finlands løves orden.

Utgivingar

  • I Luråsen. Spel i tri vendingar, 1929
  • Gurigjenta. Ingenting i tri vendingar, 1931
  • Byjåla. Spel i tri vendingar, 1934
  • Vegen fram. Spel i 3 akter, 1935
  • Gamle bygdevegen. Finnskog-fortellinger, 1944
  • Porkkalafela, dikt, 1946
  • Kornet og freden, 1955
  • Fem år på Nuttila, barnebok, 1957 (dramatisert for skulefjernsyn, sendt 1977)
  • Gullsmeden, 1958
  • Steinen blømer, 1963
  • Kapellet, 1967
  • Presten, 1971
  • Johannes, 1975
  • Piga, sjølvbiografi, 1979
  • Ei minnebok, dikt, 1982
  • Nådens år, noveller, 1982
  • Fattigmanns kokebok. Årbok frå ein liten gard, 1984 (russisk utg. Povarennaja kniga bedjnaka. Malozemelnogo khutora letopis, 1991)
  • Volva, 1987
  • Den blå hesten, 1990
  • Røgden sjø, kantate (musikk av Ragnar Söderlind), 1998

Ikkje-publisert materiale

  • Finnskog-kavalkaden, 1976

Litteratur

Kronologisk liste

  • G. H. Gvåle: «Historie og fiksjon i Åsta Holths Finnskog-romanar», i NLÅ 1974
  • S. Tønnesson: «Hun er forfatter, kommunist og småbruker på Finnskogen. – Samtale med Åsta Holth», i Røde skoger. Skogsarbeidere forteller fra klassekampen på landsbygda, 1976
  • U. Sørli: Åsta Holth og Finnskog-trilogien. Biografi og en analyse av Finnskog-romanene med hovedvekt på Kornet og freden, h.oppg. UiO, 1977
  • Å. Holth: Piga, 1979
  • R. Brenden: «Åsta Holth og Finnskog-finnane», i SogS 1995, s. 75–81
  • T. C. Synnesvedt: Åsta Holths Finnskog-trilogi. En resepsjonskritisk analyse, 1997
  • R. Brenden: «Sterke kvinner og svake menn? Åsta Holths novelle «Tomasdagen» i gynokritisk perspektiv», i NLÅ 1998
  • Å. Svensen: «Tre fortellinger om erobring av naturen. Knut Hamsuns Markens Grøde, Åsta Holths Kornet og freden og Fridtjof Nansens På ski over Grønland», i I. Lærkesen m.fl. (red.): Naturhistorier. Naturoppfatning, menneskesyn og poetikk i skandinavisk litteratur, 1999
  • O. Fyllingsnes: «Presidenten er død», nekrolog i Dag og Tid 25.3.1999
  • intervju, bokmeldingar og nekrologar i aviser og tidsskrift
  • Gjems, Sven R., red.: Åsta i våre hjerter: utgitt i anledning Åsta Holths 100-årsminne, 2003
  • Brenden, Randi: «Kvifor les vi Åsta Holths tekstar i dag?», Norsk litterær årbok 2003, 156-[165]
  • Brenden, Randi: Åsta Holth. Feminist og postkolonialist. Akademisk avhandling, Helsingfors Universitet 2013

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg