av å, elv, og os
Åros er et område i Røyken på vestsida av Oslofjorden, ved munningen av Åroselva, i Asker kommune. Fra og med 2021 regnes ikke lenger Åros som et eget tettsted, men som en del av tettstedet Sætre.
Åroselva renner fra Gjellumvannet i Heggedal og er lakseførende. Elvas norrøne navn var Gró, og sikter til at elva kan gå flomstor. Den store øya og naturreservatet Gråøya utenfor elvemunningen er oppkalt etter elva.
Åros var i eldre tid en av Røykens større gårder. Både Hovedøya kloster og Nonneseter kloster eide jord og laksefiskerettigheter her. Fra seinmiddelalderen av bodde det storbønder på Åros, blant dem Harald Gardsson, som representerte Røyken på kongevalget i Lödöse i 1442, da Christoffer av Bayern ble valgt til nordisk unionskonge (Kalmarunionen). På Åros store finnes en freda steinbygning fra 1696. Åroselva var på 1600-tallet kjent for perlefiske fra elvemuslinger. Også trelasteksport var viktig; ved Åroskastet ble tømmer kasta i sjøen for videre transport sjøveien. I perioden 1850–1880 ble det bygd mange store seilskuter på skipsverftet Verven ved utløpet av Åroselva.
Åros er et ungt tettsted, som først fikk tettbebyggelse etter etableringa av Røyken Klædesfabrik ved en foss i Åroselva i 1898. Fabrikken, som ofte ble kalt «Filletulten», la ned virksomheten tidlig på 1930-tallet. I 1936 etablerte Åros keramikk AS seg i de samme fabrikklokalene, og sysselsatte på det meste rundt 30 arbeidere fram til konkursen i 1950.
I etterkrigstida var Åros et lite tettsted i Røyken. Frydenlund skole ble bygd i 1863. Åros kirke er ei langkirke i tre fra 1903, tegna av Alfred Christian Dahl. På 1990-tallet begynte utbygging av store boligfelt på åsene rundt Åroselva.
#/media/Fil:Årosstranda1.JPG){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.