Faktaboks

Åkerneset

Åkneset

Åkneset
Måleutstyr utplassert på Åkneset
Åkneset
Av /NVE.
Åkneset
Åkneset og Sunnylvsfjorden
Åkneset
Av /NVE.

Åkerneset, eller Åkneset, er eit rasfarleg fjellparti på vestsida av Sunnylvsfjorden i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har definert Åkerneset som eit høgrisikoobjekt for store fjellskred.

Åkerneset ligg i den austlege skråninga til fjellet Flosteinsnibba (1514 meter over havet), 15 kilometer sør for Stranda og 55 kilometer søraust for Ålesund. Området som kan rase ut, er avgrensa av ei meir enn 500 meter lang rivne (Åknesremna) 200–900 meter over havet. I dag er rivna, eller baksprekken, opptil 25 meter vid på det vidaste.

Konsekvensar av eit skred

Detaljerte geologiske og geofysiske undersøkingar frå 2004 og fram til i dag viser to alternative skred: eit flankeskred på omkring 18 millionar kubikkmeter eller heile fjellsida på omkring 54 millionar kubikkmeter. Skred av slike dimensjonar vil skape store flodbølgjer som kan øydeleggje tettstadene langs fjorden.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utarbeidd oppskyljingshøgder for heile fjordsystemet. Inntil ti kommunar i Storfjordregionen kan bli råka, men bygdene Hellesylt og Geiranger ligg mest utsett til. Ei skredskapt flodbølgje i Sunnylvsfjorden kan her gi bølgjer som rekk 70–80 meter opp på land. Tettstadene Stranda, Hellesylt og Sjøholt, og dessutan fleire tettgrender langs fjorden, kan bli hardt råka, det same kan vegar og ferjesamband.

Raset og flodbølgja er visualisert i filmen Bølgen (regi Roar Uthaug), som hadde noregspremiere i Geiranger 26. september 2015.

Overvaking av Åkneset

Det er sett i verk eit omfattande apparat for å kartleggje berggrunnen og overvake rørsler i området. Målingar viser at den sørvestlege flanken av det ustabile fjellområdet har årlege rørsler på 6–8 centimeter (lokalt større rørsle), medan midtre og austlege del har årlege rørsler på 2–4 centimeter.

Overvakinga i dag skjer mellom anna med GPS-antenner, bakkebasert radar mot terreng, laser, geofonar, elektronisk vater (tiltmeter), boreholsinstrument (DMS) som måler deformasjon, mikrofonar, ekstensometer (strekkstag), meteorologisk stasjon og webkamera.

Berggrunnen i området består av gneis, med innslag av biotittrike lag der det er utvikla leirhaldige knusingsbreksjer. Ein går ut frå at sprekkesystema følgjer lagdelinga i gneisen, som er godt utvikla og skrånar parallelt med overflata ned mot fjorden. Svakheitssoner med mykje oppsprekking kan fungere som glideflater eller -soner for eit skred.

Fjell under kontinuerleg skredovervaking

Fleire ustabile fjellparti med potensial til å utvikle seg til fjellskred blir kontinuerleg overvakt i Noreg i dag. I tillegg til Åkerneset gjeld dette mellom anna Mannen og Hegguraksla i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet i Troms.

Frå 2015 har Noregs vassdrags- og energidirektorat ansvaret for å overvake desse fjellpartia.

Kart

Åkerneset
Åkerneset
Åkerneset
Av /Statens kartverk.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg