Ågot Gjems Selmer

Ågot Gjems Selmer vokste opp i Kongsvinger som den eldste i en søskenflokk på ni. Hun var datter av en handelsmann, og familien bodde i en bygård hvor blant annet forfatter Jonas Lie var leietaker. I boken Da mor var liden fra 1902 har hun skildret et bekymringsløst liv med lek på Kongsvinger festning og skolegang på Anna Stangs pikeskole.

Som følge av farens konkurs måtte familien Gjems flytte til Kristiania rundt 1869. Her bodde de kummerlig, og familien slet økonomisk. Likevel fikk Ågot skolegang på Nissens pikeskole, hvor hun blant annet hadde Ragna Nielsen som lærer.

Som attenåring valgte hun, mot sin families ønske, å bli skuespiller. Hun fikk blant annet skolering fra teaterinstruktør Hartvig Lassen, og debuterte i 1876 på Christiania Theater. Hun ble ved teateret i syv år, og en av de største rollene var som Petra i Henrik Ibsens En folkefiende.

I 1883 giftet hun seg med Alfred Selmer (1851–1919), som samme år ble utnevnt til distriktslege i Balsfjord. Overgangen fra en selvstendig kunstnerisk karriere i hovedstaden til livet i Balsfjord var stor. Mannen hadde ansvar for både behandling og forebygging i et geografisk stort distrikt, og var mye borte på reise. Ågot fikk ansvar for husholdning og tjenerskap, noe hun var totalt uten erfaring med fra før, og hun måtte ved flere anledninger hjelpe til under operasjoner og konsultasjoner. Denne perioden har hun senere skildret i Den gang – Af mit livs digt fra 1904. I Balsfjord opplevde hun kontrastene mellom fattig og rik og registrerte mangel på kunnskap om egen helse og seksualitet. Kombinert med egne erfaringer med morsrollen ga det inspirasjon til opplysningsvirksomhet og forfatterskap.

Våren 1900 reiste hun rundt med foredraget Vore børns sedelige opdragelse. Teksten, som senere kom ut i bokform, er et oppgjør med det Ågot mener er unnvikelse fra foreldregenerasjonen, og særlig fra mødrene, når det kommer til oppdragelse innenfor seksualitet og seksualmoral.

Ågot mente at dersom man introduserte læren om forplantning og sedelighet på et tidlig stadium i barneoppdragelsen, ville det bidra til bedre moral og økt kunnskap hos den oppvoksende generasjon. Informasjonen måtte tilpasses den enkeltes alder og forstand, men likevel forklares på en mer ordentlig måte enn at barna ble levert av storken.

Ideen til foredraget oppstod i kombinasjon med at hun selv ble mor, og at hun, som ektemaken til en distriktslege, fikk virkeligheten tett på. Hun beskriver blant annet at det en vinter kom syv kvinner til sykehuset for å få behandling for syfilis. De yngste var 16 år.

Foredraget vakte oppmerksomhet, og særlig mødre uttrykte lettelse over at noen ville snakke om dette vanskelige temaet. Andre mente foredraget var for lite konkret. Ågot fikk invitasjoner fra kvinneforeninger og sedelighetsforeninger rundt i landet, og høsten 1901 holdt hun foredraget i Stockholm.

Den første utgivelsen, Smaapigernes bog fra 1900, er en barnebok som handler om livet i doktorgården. Her skildrer Ågot familielivet og kontrastene hun opplever, og i siste kapittel forklarer hun hvordan forplantningen foregår ved å bruke dyr og blomster som eksempler. Boken er skrevet i en høytlesningsstil, og særlig det siste kapittelet vakte både begeistring og forargelse. Boken, utgitt på Aschehougs forlag, ble oversatt til syv språk og trykket i mange opplag.

Fra tiden i Balsfjord pleiet Ågot kontakt med et stort antall kvinner og menn fra Norge og Europa. Blant annet skrev hun med Ragna Nielsen, Randi Blehr, Lagertha Broch, Anna Bøe, Betzy Kjelsberg, Fredrikke Qvam, Carl Larsson og Ellen Key. Sistnevnte var på besøk hos Ågot i Balsfjord i 1902. I Tromsø ble Ågot blant annet venn med Anna Fabricius (Cora Sandels mor). Ågot var medlem av Kvinnestemmerettsforeningen, og gjennom artikler i aviser, tidsskrifter og særlig magasinet Urd, kjempet hun for stemmerett og mer likhet og rettferdighet mellom kjønnene.

Før de flyttet fra Balsfjord, skrev Ågot skuespillet Et hjem for mennesker. Det ble utgitt i bokform i 1901. Ågots ønske om å få det satt opp på en scene ble det ikke noe av. Skuespillet problematiserer ekteskapet og hva partene skal gi opp av egen selvstendighet og individualitet til fordel for tosomheten. Skuespillet speiler mye av det Ågot selv følte på da hun ga opp karrieren og livet i hovedstaden til fordel for mannens jobb på en annen kant av landet.

I 1902 flyttet familien Gjems Selmer med sine fem barn til Ås i Akershus, hvor mannen fikk legepost. Ågot fortsatte i sitt forfatterskap å skrive om livet i nord. I Den gang – Af mit livs digt fra 1904, skildrer hun hvordan det var å komme til Balsfjord som nygift. Også i bøkene Lillemor (1911) og Mor fortæller (1915), samt i skuespillet Under norrskenets himmel, som kun ble utgitt på svensk, er Ågot tilbake i Nord-Norge.

I Ås fortsatte Ågot også engasjementet for kvinnesaken og morsrollen gjennom skriving og opplysning. I 1917 reiste hun på ny turné, denne gangen med et foredrag om hvordan barneoppdragelse kunne bidra til å utrydde krigen.

Ågots eneste sønn, Alfred Gjems Selmer (1893–1919), døde i spanskesyken i januar 1919, og bare et halvt år senere forulykket ektemannen da han syklet til jobb. Ågot trakk seg etter dette vekk fra offentligheten.

Ågot Gjems Selmer var mor til skuespilleren Lillemor von Hanno

• Smaapigernes bog, 1900
• Et hjem for mennesker, skuespill, 1901
• Vore børns sedelige opdragelse, foredrag, 1902
• Da mor var liden, 1902
• Mors bog, essays, 1903
• Den gang – Af mit livs digt, 1904
• Kvinderne i Bjørnsons digtning, essays, 1907
• Under norrskenets himmel, skuespill, 1910
• Lillemor, 1911
• Mor fortæller, 1915

• Elvestad, Lill-Karin (2019): Ågot Gjems Selmer (1857-1926): Brytningstid. Stamsund: Orkana
• Aastebøl, Ingun (1990): Ågot Gjems Selmer: et forfatterskap med morsrollen i sentrum. Hovedfagsoppgave, Institutt for nordisk og litteraturvitenskap, UiO