Zuñi, indiansk pueblo (landsby/folk/nasjon) i det vestlige New Mexico, USA, nær grensen mot Arizona. Zuñienes språk, som synes å stå nokså isolert, tilhører familien penutian. Sammen med hano og hopi hører zuñi med blant de vestlige pueblos.

Zuñi-samfunnet er tradisjonelt organisert i 13 klaner, som tjener som basis for valg av ektefeller, for rekruttering til seremonielle embeter og for organisering av en rekke kooperative foretagender, som f.eks. innhøsting og husbygging. I eldre tid var ørkenjordbruk hovednæring, og de greide seg uten kunstig vanning ved å utnytte de naturlige oversvømmelsene i grotiden. De er også kjent som dyktige håndverkere; noen menn har spesialisert seg på sølvsmedarbeider med innlagt turkis, mens kvinnene særlig driver med keramikk og kurvfletting.

Zuñienes livsstil er blitt karakterisert som fredelig og nokså konservativ. De er dypt religiøse, og samfunnet er preget av dette. Kulten er bygd opp omkring en rekke katcinaer eller ånder, som dyrkes gjennom maske- og kostymedanser. Forfedredyrkelse står sentralt i zuñienes religion. Ulike ritualer blir utført av seks spesialiserte kultgrupper.

Europeernes første møte med zuñiene skjedde i 1539, da spanske oppdagere mistok landsbyene deres for å være de legendariske «sju byer» i sagnriket Cibola. Francisco de Coronado ledet en ekspedisjon til området 1540–42, og erobret bl.a. zuñienes hovedpueblo, Hawikuh. Zuñiene deltok i pueblo-opprøret 1680, og slo seg senere ned i den puebloen som etter hvert fikk navn etter dem. Lenge fluktuerte folketallet mellom 1000 og 2000, men i 1990-årene var det kommet opp i over 9000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.