ytring - juss

Ytring - juss, kommunikasjon av et budskap i form av ord, markering eller handling. En ytring i juridisk betydning er mer enn i dagligspråket der dette knyttes til verbale utsagn.

En ytring i jurdisk forstand kan for eksempel også være å tegne karikaturer, rive i stykker et hellig skrift eller å brenne et kors eller et flagg.

Alle ytringer er i utgangspunktet beskyttet av ytringsfriheten, og det krever etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 at det er begrensninger i friheten som må begrunnes og fastsettes ved lov. Det kan kun skje dersom innskrenkninger eller straffer er foreskrevet ved lov, og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Ytringer kan skje ved å stille seg på en kasse og argumentere, gjennom medier, på internett, ved demonstrasjoner eller ved å handle på andre måter. Om man velger å la det skje gjennom en demonstrasjon, opptog eller stands, skal politiet varsles om dette på forhånd slik at de kan vurdere eventuelle sikkerhetstiltak, jfr politiloven § 11.

Se nærmere om vilkårene under demonstrasjoner.

En ytring er lovlig å fremsette med mindre det foreligger et klart lovforbud som hindrer dette. Retten til lovlig å demonstrere, innebærer ikke at man har lov til å fremsette ulovlige ytringer under demonstrasjonen.

Eksempler på ytringer som er forbudt etter norsk straffelov, er ytringer som inneholder trusler, oppfordringer til straffbare handlinger, er hatefulle eller diskriminerende, eller som er sjikanøse og krenker privatlivets fred. Ytringene kan enten være i ord eller ved handlinger eller markeringer. Å brenne et trekors foran et hus der det bodde innvandrere, er vurdert som en hatefull ytring som er straffbar.

Den som fremsetter ulovlige ytringer, kan strafforfølges i ettertid.

Det er også ulovlig å ærekrenke noen. Dette er ikke lenger straffbart, men kan møtes med erstatningskrav.

Det er ikke anledning til å forhåndssensurere ytringer i henhold til Grunnlovens § 100, 4. ledd. Denne bestemmelse i Grunnloven ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2004, og setter ytterligere grenser for statens lovlige adgang til på forhånd å forby demonstrasjoner. Det betyr at ytringer ikke kan hindres før de er fremsatt, men normalt må straffsanksjoneres i ettertid.