yrkesskadeerstatning

Yrkesskadeerstatning er ytelser som kommer til utbetaling i forbindelse med skade eller sykdom som har oppstått i forbindelse med et arbeidsforhold og utøvelsen av et yrke. Det kan både være snakk om løpende ytelser som kompenserer for tap av arbeidsinntekt og utgifter til behandling og rehabilitering, og det kan være snakk om engangsutbetalinger som kompensasjon for varig nedsatt helse og funksjonsevne, såkalt menerstatning.

Norge fikk sin første lov om yrkesskadeerstatning for industriarbeidere i 1894. Ordningen ble finansiert av innskudd fra arbeidsgiverne, og den ga rett til dekning av behandlingskostnader, uføretrygd og etterlatteytelser ved dødsfall. Betydningen av den offentlige yrkesskadeforsikringen har blitt redusert i takt med etableringen av generelle ordninger for sykelønn, uføretrygd og et offentlig finansiert helsevesen.

Etter dagens regler vil en skade eller sykdom som anerkjennes som en yrkesskade eller yrkessykdom gi den skadelidende rett på ytelser som typisk er mer gunstige enn de vanlige helserelaterte ytelsene fra folketrygden (folketrygdlovens kapittel 13). Det dreier seg blant annet om full dekning av behandlingsutgifter, gunstigere beregning av uføretrygd samt eventuelt menerstatning.

Alle arbeidstakere er automatisk omfattet av folketrygdens særbestemmelser ved yrkesskade. Det samme gjelder blant annet fiskere og fangstmenn, norske militærpersoner, elever og studenter. Selvstendig næringsdrivende må ha tegnet frivillig yrkesskadetrygd for å omfattes av yrkesskadetrygden.

Tilsvarende og andre ytelser kan også dekkes fra den obligatoriske yrkesskadeforsikring etter lov om yrkesskadeforsikring (1989).