Yanomamö, indiansk folk i Sør-Amerika, ved øvre Orinoco på begge sider av grensen mellom Venezuela og Brasil. Språket deres tilhører waican-språkene under chibchan-paezan-familien. Yanomamö er hagebrukere, og dyrker flere varianter bananer og rotfrukter som yuca (søt maniok), bitter maniok, søtpoteter og taro. I tillegg driver de jakt, fiske og sanking. I likhet med andre jungel-svedjebrukere flytter de når hagens yteevne avtar og viltet blir sparsomt. Ofte skjer dette ved en splittelse innen landsbyen; noen drar ut for å finne en ny egnet boplass. Men denne prosessen er samtidig forbundet med en konstant krigstilstand mellom landsbyer og grupper av landsbyer som stadig inngår og bryter allianser. Det er ikke minst dette trekket ved yanomamöenes livsstil som har vært gjenstand for sosialantropologenes interesse.

Yanomamö er en relativt stor gruppe til regnskogsindianere å være, og inntil forholdsvis nylig var de lite påvirket av verden utenfor området deres. I Venezuela ble befolkningen i 1990-årene anslått å telle ca. 12 600, fordelt på ca. 250 landsbyer i forholdsvis stor avstand fra hverandre. Tilsvarende tall for Brasil er 110 landsbyer og 8500 mennesker. Imidlertid er deres livsform og identitet nå sterkt truet av ny-kolonisering, veibygging, gullsøkere og eventyrere, med forurensning, epidemier og regulære overgrep som følge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.