Yanomamienes bosteder ligger i rundt tusen meters høyde i kupert terreng mellom forskjellige bielver til Orinoco og Amazonas. Bostedene består av to motstående rundt nitti meter lange felleshytter som omgir et ovalt, åpent rom. Dette er en shabono. Den er laget av materiale fra skogen med blader til tak. De er sterkt utsatt for vær og vind og insektangrep og varer i fem til seks år.
En shabono kan romme fra femti til firehundre mennesker, og en landsby kan romme flere shabonoer. Hver kjernefamilie har en seksjon av en av de to fløyene i shabonoen. Yanomamiene lever av hagebruk, jakt og sanking (for eksempel av insektpupper og krabber). Menn feller trær og rydder hageflekker i skogen. Kvinnene steller avlingene av bananer, kassava, søtpoteter, mango, mais og papaya og står for innhøstningen. Etter fem-seks år må det ryddes en ny hage da jordsmonnet i tropeskogen er tynt og fort blir utarmet. Man har beregnet at rundt 75 prosent av dietten kommer fra hagebruket samtidig som 75 prosent av arbeidstiden går med til sanking, jakt og fiske.
Mennene drar på jakt og kan bli borte i ukevis. Kvinner tar seg av barnestell. Fra åtte års alder går guttene med mennene mens jentene hjelper mødrene.
Mye tid tilbringes i shabonoen til sosialt samvær og rituelt liv. Gode avlinger feires med store fester. Samfunnet er patrilineært og det brukes mye tid på å sikre slektslinjen gjennom kryssøskenbarn-ekteskap. Yanomamiene bruker hallusinogener for å komme i kontakt med en åndeverden som skal kunne hele skader og sykdom (sjamanisme).
Samfunnet er egalitært, men også sterkt preget av individuell prestisjebygging. Yanomamiene ser seg ikke selv som et «folk», men som individer som deler en shabono som i sin tur er autonom. Ordet yanomami betyr ‘menneske’, i kontrast til ånder og fiender. En shabono vil oftest være ledet av en middelaldrende mann, en tuxawa eller høvding. Alle felles aktiviteter er imidlertid basert på konsensus og et krigsraid kan utføres av mindre grupper menn og resultere i at hele shabonoen settes i fare.
Etter fem til seks år vil familiene i en landsby legge ut på vandring for å finne et nytt bosted. Jorda i hageflekkene er utpint, hytta er nedslitt og jaktturene er blitt stadig lengre. Det umiddelbare støtet blir imidlertid typisk gitt av at raidene fra bosetninger i nærheten er blitt for hyppige og dødelige.
Menn oppnår prestisje gjennom å vise dyktighet i kamp, sjamanisme og taleferdighet. Omtrent halvparten av alle menn dør av vold, særlig i forbindelse med raid på andre boplasser. Også kvinner og barn er utsatt for vold. Antropologer som har bodd i lang tid i en shabono forteller mye om aggresjon og kvinnemishandling, men også om et varmt og kjærlig sosialt liv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.