Y-kromosomet er et kjønnskromosom som bare finnes hos hanner av ulike typer dyr og planter. Det opptrer i par sammen med X-kromosomet. Mest kjent er det som finnes hos pattedyr, inkludert menneske, men vi finner Y-kromosom også hos bananfluer og andre insektarter, nebbdyr, en del fiskearter og krypdyr. Mange blomsterplanter har også Y-kromosom, for eksempel papaya og hvit jonsokblom.

De ulike Y-kromosomene har oppstått til ulike tider i evolusjonen, det vil si de kommer fra forskjellige stamformer. Det betyr at de ikke er identiske, men kan ha litt forskjellig oppbygging og innhold. De har allikevel mange fellestrekk og alle finnes hos den hannlige utgaven av artene.

Det som kjennetegner Y-kromosomer er at de utvikler gener som kun trengs i hanner. Deretter slutter de å ha overkrysning med X-kromosomet og mister deretter gener som de ikke trenger. De krymper derfor som regel i størrelse og er ofte mindre enn X-kromosomet.

Y-kromosomene hos dyr inneholder få gener, mye færre gener enn X-kromosomet. De er i tillegg veldig kompakte, det vil si at DNA-tråden er pakket tett sammen (se DNA). De har også veldig mye av det som kalles repetert DNA. Dette er DNA som skiller seg fra vanlige gener ved at de er korte DNA-strekninger som er gjentatt etter hverandre mange ganger.

Generelt sett er det få gener på dette kromosomet i forhold til andre kromosomer, men antallet varierer fra art til art. Akkurat hvilke gener vi finner der avhenger av hvilken art vi ser på, men en del av genene er felles. Mange av de felles genene på Y-kromosomene er involvert i utviklingen av hannlige kjønnsorganer og i produksjonen av spermier.

Funksjonen til det repeterte DNA’et er det knyttet mye usikkerhet til. Før trodde man at det ikke hadde noen funksjon i det hele tatt, men den nyeste forskningen viser at repetert DNA på Y-kromosomet påvirker gener på andre kromosomer. Påvirkningen skyldes at det repeterte DNA’et er med på å modulere hvordan genene uttrykkes på andre kromosomer.

­­­

Menneskets Y-kromosom har mellom 60 og 70 gener. Et av genene kalles SRY (sex-determining region Y) og slås på under utviklingen av embryoet slik at det utvikles en hann. Dette genet finnes også hos alle andre hanner hos pattedyr. Det er dette genet på Y-kromosomet som er den direkte årsaken til at et individ blir en hann og ikke en hunn (det er annerledes hos bananflue – se neste avsnitt).

Bananfluas Y-kromosom har kun 15 gener. Til forskjell fra pattedyr har ikke bananfluene et SRY-gen. Det som gjør at en bananflue utvikler seg til en hann er at det kun har ett X-kromosom. Husk at kromosomene opptrer i par så en hann vil være XY og en hunn XX. De som har to X-kromosomer blir til hunner. Hos bananfluer er det derfor fraværet av et X og ikke tilstedeværelsen av et Y som gjør at det blir en hann. Det fins faktisk bananfluer som kun har ett kjønnskromosom og det er en X (vi kaller dem X0 – «X null»), og de blir hanner selv om de ikke har Y-kromosom, men de er sterile.

Y-kromosomene hos planter er mye yngre enn Y-kromosomene hos dyr, det vil si de oppstod senere i evolusjonær tid. Det betyr at plantenes Y-kromosomer er på et tidligere stadium i sin utvikling. En konsekvens av dette er at Y-kromosomet ikke er så forskjellig fra X-kromosomet som det man finner hos dyr. Selv om plantenes Y-kromosomer skiller seg ganske mye fra dyrenes Y-kromosomer er det allikevel en del likheter.

Plantenes Y-kromosomer har flere gener enn dyrenes Y-kromosomer. Dette er fordi de oppstod senere i evolusjonen og har derfor ikke hatt tid til å miste like mange gener.

X- og Y-kromosom hos hvit jonsokblom av Jos Käfer and Roman Hobza.. CC BY 2.5

Hvit jonsokblom (Silene latifolia) har et veldig stort Y-kromosom og kromosomet har mange gener.

Papaya (Carica papaya)

  • Evolusjon av kjønnskromosomer
  • XY-kjønnskromosomer
  • WZ-kjønnskromosomer
  • Repetert DNA

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.