X-kromosomet er et kjønnskromosom som finnes hos både hunner og hanner av mange typer dyr og noen planter og er med på å bestemme om et individ skal bli en hann eller en hunn. X-kromosomet er det ene av to kjønnskromosomer. Det andre kjønnskromosomet er Y-kromosomet.

Hvis man har to X-kromosomer sammen (kalles XX) blir det en hunn. Hvis man har et X-kromosom sammen med et Y-kromosom (kalles XY) blir det en hann. Vi kaller dette XY-kjønnsbestemmelse fordi det er sammensetningen av de to kromosomene X og Y som bestemmer om et individ blir en hann eller en hunn.

Mest kjent er de som finnes hos pattedyr, inkludert menneske, men vi finner X- og Y-kromosomer også hos bananfluer og andre insektarter, nebbdyr, en del fiskearter og krypdyr. Mange blomsterplanter har også X-kromosom, for eksempel papaya og hvit jonsokblom.

Hos noen arter er XY-systemet snudd rundt slik at det er hannene som har to X-kromosomer og hunnene har et X- og et Y-kromosom. For at det ikke skal bli forvirrende å holde styr på kaller man disse kromosomene noe annet – de kalles Z og W. Z tilsvarer X-kromosomet og W tilsvarer Y-kromosomet. Dette systemet finner man hos fulger og noen arter av insekter. 

X-kromosomet er som regel mye større enn Y-kromosomet. Det er fordi X-kromosomet ikke har mistet gener i sin utvikling på samme måte som Y-kromosomet har. Hos mennesket er X-kromosomet ca. 5 ganger større enn Y-kromosomet og har 1000 gener (omtrent 10 ganger flere gener enn Y-kromosomet).

De fleste genene som ligger på X-kromosomet er viktige for både hanner og hunner. Siden hunner har to X-kromosomer og hanner kun ett, har cellen utviklet et system for å kompensere for dette. Grunnen til det er at genene på X-kromosomet ikke skal uttrykkes for mye i hunner eller for lite i hanner - det skal være en balanse.

De ulike X-kromosomene som vi finner i de forskjellige artene av dyr og planter har oppstått til ulike tider i evolusjonen, det vil si at de kommer fra forskjellige stamformer. Det betyr at de ikke er identiske, men kan ha litt forskjellig oppbygging og innhold. De har allikevel mange fellestrekk. 

Denne utviklingen gjelder også for Y-kromosomene fordi de to kromosomene X og Y har utviklet seg sammen fra et felles par av vanlige (autosome) kromosomer.

X-kromosomene hos dyr er veldig forskjellig fra Y-kromosomet. X-kromosomet er mye større og har mange flere gener.

X-kromosomene hos planter er mye yngre enn X-kromosomene hos dyr, det vil si de oppstod senere i evolusjonær tid. Det betyr at plantenes X-kromosomer er på et tidligere stadium i sin utvikling. En konsekvens av dette er at X-kromosomet ikke er så forskjellig fra Y-kromosomet som det man finner hos dyr. Selv om plantenes X-kromosomer skiller seg ganske mye fra dyrenes X-kromosomer er det allikevel en del likheter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.