Wushu, samlebetegnelse på gamle kinesiske kampteknikker, en vanlig europeisk betegnelse er kung-fu (kin. 'dyktighet'). Opprinnelsen til wushu kan spores flere tusen år tilbake. Spesiell betydning fikk utviklingen av våpenløse selvforsvarsteknikker blant buddhistmunkene i Shaolin-klosteret fra ca. år 500, ifølge legenden under ledelse av den indiske buddhisten Bodhidharma. Som i japanske budoformer la de stor vekt på konsentrasjon og psykisk innstilling ved siden av den fysiske treningen. Wushu ble delt i en hard og en myk hovedretning og omfatter nå hundrevis av innbyrdes meget forskjellige stilarter, både med og uten våpen. Flere stiler etterligner ulike dyrs måte å forsvare seg på, andre former minner om kinesisk skyggeboksing (tai-chi). Karate har sin opprinnelse i kempo, en stilart med bruk av håndslag. Filmene til actionhelten Bruce Lee i 1970-årene var sterkt medvirkende til at wushu ble populært i vestlige land.

Wushu som konkurransesport ble utviklet i Kina etter den annen verdenskrig. Fra 1990 organisert i International Wushu Federation, som bl.a. arrangerer VM.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.