Wushu, samlebetegnelse på gamle kinesiske kampteknikker, en vanlig europeisk betegnelse er kung-fu (kin. 'dyktighet'). Opprinnelsen til wushu kan spores flere tusen år tilbake. Spesiell betydning fikk utviklingen av våpenløse selvforsvarsteknikker blant buddhistmunkene i Shaolin-klosteret fra ca. år 500, ifølge legenden under ledelse av den indiske buddhisten Bodhidharma. Som i japanske budoformer la de stor vekt på konsentrasjon og psykisk innstilling ved siden av den fysiske treningen. Wushu ble delt i en hard og en myk hovedretning og omfatter nå hundrevis av innbyrdes meget forskjellige stilarter, både med og uten våpen. Flere stiler etterligner ulike dyrs måte å forsvare seg på, andre former minner om kinesisk skyggeboksing (tai-chi). Karate har sin opprinnelse i kempo, en stilart med bruk av håndslag. Filmene til actionhelten Bruce Lee i 1970-årene var sterkt medvirkende til at wushu ble populært i vestlige land.

Wushu som konkurransesport ble utviklet i Kina etter den annen verdenskrig. Fra 1990 organisert i International Wushu Federation, som bl.a. arrangerer VM.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.