wubizixing

Wubizixing, system for å skrive kinesisk på datamaskiner med maksimalt fire taster for hvert tegn, oppfunnet av Wáng Yǒngmín (王永民) og tatt i bruk i 1984.

Systemet har ingen sammenheng med tegnenes uttale og er laget med de forenklede tegnene som brukes i Kina som utgangspunkt, ikke de tradisjonelle formene som brukes på Taiwan, i Hong Kong og Macau.

Tasten Z kan brukes som en hvilken som helst bestanddel, hvis man ikke er sikker på hvilken tast man skal bruke. De øvrige tastene fra A til Y er tildelt forskjellige tegn eller bestanddeler av tegn og man setter dem sammen ved å trykke tastene i samme rekkefølge som man ville skrevet tegnet for hånd.

Kinesiske tegn må skrives i en bestemt rekkefølge. Grunnreglene er:

1. Venstre før høyre
2. Øvre før nedre
3. Vannrett før loddrett
4. Ytre før indre

Tastaturet er delt i fem områder: vannrett, loddrett, skrått mot venstre, skrått mot høyre og krok.

Grunntegnene representerer tastens bruksområde og er fordelt på tastaturet etter tegnets første strek som fullt eller redusert tegn:

王土大木工 begynner alle med vannrett strek og er fordelt på tastene for G F D S A, som altså er de "vannrette" tastene.

目日口田山 begynner med en loddrett strek og er fordelt på de "loddrette" tastene H J K L M

金八月白禾 begynner med en strek som skråner mot venstre og ligger på tastene Q W E R T

言立水火之 begynner med en strek som skråner mot høyre og ligger på tastene Y U I O P

纟又女子已 begynner med en strek som krokes og ligger på tastene for X C V B N

金	人	月	白	禾	言	立	水	火	之

工

木

大

土

王

目

日

口

田

纟

又

女

子

已

山

Så kan man sette sammen disse grunntegnene til nye tegn ved å trykke tastene i riktig rekkefølge: 日 (J) + 月 (E) → 明 (JE)

Tastene regnes fra midten og utover. Dette viser seg spesielt for tegn som 一 二 三 som er vannrette og derfor ligger på de vannrette tastene. I tillegg er det én strek på den første tasten, som er G (tegnet 一), to streker på den andre som er F (med tegnet 二) og tre streker på den tredje tasten innenfra, som er D (tegnet 三).På samme måte har vi innenfra og utover én strek i 丶(Y), to streker i 冫(U) og tre streker i 氵 (I), osv.

Grunntegnene selv skrives ved å trykke samme tast fire ganger, f.eks. VVVV for 女.

Øvrige tegn på hver tast skrives ved først å trykke tilsvarende tast, og deretter bygge opp tegnet med 一 (G)丨(H)丿(T)丶(Y) og/eller 乙 (N): f.eks. 儿 ligger på Q-tasten, men er ikke grunntegnet (金). Skal vi skrive 儿 trykker vi derfor først Q, for å vise hvilken tast tegnet ligger på, deretter bygger vi det opp fra formen med 丿og乙: QTN.

De fleste tastene har fire tegn hver, som alle er fordelt etter form, og mange taster har en ekstra funksjon, som ikke stemmer med dette mønsteret. Disse må derfor læres for seg. F.eks. har tasten A også 弋 og 戈 i tillegg til bestanddeler som ligner grunntegnet 工: 艹 osv.

Skriveregelen for tegn som ifølge tastaturet har flere enn fire bestanddeler, er å skrive de tre første tastene og avslutte med tasten for siste bestanddel. Man hopper altså over de øvrige bestanddelene. F.eks. skriver vi 嶝 MWGU og hopper over K for 口, da vi ellers ville fått fem tastetrykk, som ikke er mulig.

Tasten L brukes for å fylle ut tomrom når et tegn ikke har tilstrekkelig antall bestanddeler til fire taster, f.eks. skriver vi TTLL for 丿som ligger på T, men ikke er grunntegn og derfor må bygges opp.

Dersom det ikke er noen tvil om hvilket tegn vi mener, er det ikke nødvendig å fylle ut tomrommene. Dette forekommer bl.a. når tastesekvensen ikke gir rom for noen ytterligere tegn.

Systemet er også lagt opp slik at de hyppigst brukte tegnene gis først, f.eks. gir TT 笔, uten at vi trenger å skrive resten av TTFN for å lage hele tegnet.

De aller vanligste tegnene har fått sin egen tast:

我	人	有	的	和	主	产	不	为	这

工

要

在

地

一

上

是

中

国

经

以

发

了

民

同

Vi kan altså skrive f.eks. 国 bare ved å trykke L, i stedet for å bygge det opp med LGY.

Med dette systemet kan man spesifisere nærmere hvilket tegn man mener ved å oppgi hvor og i hvilken retning den siste streken ligger. Hvor streken ligger avhenger av om tegnet bygges opp ovenfra og ned, venstre mot høyre eller ingen av delene. Retningen er en av de fem som vi så ovenfor. Dette kan settes opp i en tabell som følger:

		Tegnets oppbygning
Siste strek	Venstre-høyre	Ovenfra-ned	Annet
Vannrett	G	F	D
Loddrett	H	J	K
Skrått mot venstre	T	R	E
Skrått mot høyre	Y	U	I
Krok	N	B	V

Det denne tabellen forteller oss, er at hvis tegnet går fra venstre mot høyre og siste strek skråner mot høyre, avslutter vi tastesekvensen med Y. På den måten lager vi et skille mellom f.eks. 只 og 叭 , som ellers ville vært skrevet med samme taster, siden de består av de samme delene 口 (K) og 人 (W): 只 skrives ganske enkelt KW, mens 叭 skrives KWY fordi siste strek skrår mot høyre og tegnets oppbygning er fra venstre mot høyre.

Hyppige sammensetninger av tegn kan skrives ved å trykke første (eventuelt også andre) bestanddel av hvert tegn. Navnet på dette systemet (wǔbǐzìxíng) består av fire tegn og kan derfor skrives med de fire tastene hvor første bestanddel av hvert enkelt tegn ligger: GTPG er "forbokstavene" til 五笔字型 og en mye raskere måte å skrive denne tegnsammensetningen på enn å stave ut hvert tegn for seg med GGHG TTFN PB GAJF.

Wubizixing er således den raskeste metoden for å skrive kinesisk på datamaskiner og erfarne brukere skal kunne skrive over 150 tegn i minuttet.