Writ, dokument som spilte en stor rolle i rettslige prosesser i England fra 1100-tallet av. En vanlig type writ var en slags kongelig stevning. Den som mente seg utsatt for en urett, kunne ikke på egen hånd stevne motparten for retten, men måtte anmode lordkansleren om å utstede en writ på kongens vegne. Den var formet som et pålegg til saksøkte om å gjøre uretten god igjen. Det kunne for eksempel være et pålegg om å betale gjeld til saksøkeren. Etterkom ikke vedkommende kravet, måtte han møte for en domstol.
Writs var standardformularer. Fantes det ikke noen writ som passet, kunne ikke saksøkeren få saken for retten, med mindre lordkansleren utformet en ny type writ. I 1295 ble det laget en oversikt over nesten 300 writs. Når han utformet nye writs, opptrådte lordkansleren i realiteten som lovgiver, unndratt parlamentets kontroll. Etter hvert vokste det fram en ny type prosess som bygget på equity. Denne prosessen var mindre formell og la større vekt på rimelighetsbetraktninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.