Witoto er et folk i det vestlige Amazonas, i Peru og Colombia, særlig langs elven Putumayo og i områdene mellom denne og elven Caquetá. Witoto omfatter flere undergrupper (murui, muinane, meneca og andre), i dag til sammen cirka 10 000 mennesker. Før den såkalte «gummiboomen» på begynnelsen av 1900-tallet kan befolkningen ha vært fire-fem ganger større.

Faktaboks

Også kjent som
huitoto, putumayo-indianere

Tradisjonelt har witotoene levd av jordbruk (særlig maniok og andre rotvekster) i kombinasjon med jakt og fiske. Deres sosiale organisasjon har vært patrilineær og det var tidligere vanlig at mange relaterte familier bodde sammen i store felleshus (malocaer). I dag er witotoenes hjemmeområder først og fremst truet av avskoging forårsaket av ekspanderende fedriftsvirksomhet. Noen områder har fått status som reservater.

Historie

På begynnelsen av 1900-tallet opplevde witotoene og andre urfolksgrupper i det vestlige Amazonas at deres områder ble invadert av hvite peruanere og colombianere som ønsket å utvinne naturgummi. Urfolkene ble da med brutale midler tvunget til å arbeide for disse såkalte «gummibaronene» og tusener omkom. Arbeidet besto i å lete opp og tappe lateks fra spredte viltvoksende kautsjuktrær.

Fordi den største av de peruanske «gummibaronene», Julio Cesar Arana (eieren av selskapet Peruvian Amazonian Company), opererte på basis av britiske investeringer, nådde rykter om overgrepene etter hvert Europa. Roger David Casement (1864–1916, senere irsk frigjøringsleder), som noen år tidligere hadde avslørt den belgiske kong Leopold 2s brutale vanstyre i Kongo, skrev i 1911 en rapport til det britiske Underhuset om forholdene i Peru.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg