Windsorstol, pinnestol av engelsk type. Typisk for windsorstolen er at de fleste deler er dreid, bortsett fra setet og et brett eller en bue i ryggen. Ryggen er oppdelt i to høyder, og en horisontal deling midt på ryggen er ført ut mot stolens sider som armlener.

I England ble det på slutten av 1600-tallet utformet en pinnestol som landsbyhåndverkerne med et enkelt redskapsutstyr produserte og solgte til bønder og arbeidere. Den ble forløperen til en type som på 1700-tallet fikk betegnelsen windsorstol. Ifølge temmelig usikre kilder kom navnet av at Georg 2 så stolen i traktene omkring Windsor og selv bestilte slike. I England ble det utformet stoler av denne typen på 1700- og 1800-tallet med flere variasjoner. I annen halvdel av 1800-tallet ble det f.eks. laget en stol som fikk navnet smoking-room chair. Den hadde lavere rygg (bare én høyde) og kunne være utformet som en makelig stol med stopp i sete og rygg.

Windsorstolen dannet utgangspunktet for mange varianter i utlandet. Størst betydning fikk stolen i Nord-Amerika. Dit kom den allerede på begynnelsen av 1700-tallet og oppnådde etter hvert stor popularitet i borgerlige hjem.

I kystdistriktene i Sør-Norge og på Østlandet finnes det enkelte stoler som er laget av profesjonelle håndverkere på slutten av 1700-tallet. Se også budalsstol.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.