Whistler, geofysisk radiofenomen som oppfattes som en plystrelyd med jevnt avtagende tonehøyde. Whistler-signalet er en meget lavfrekvent (0,2–10 kHz), elektromagnetisk bølge som har sin opprinnelse i lynutladninger i atmosfæren.

Fra et lyn sendes det ut kraftige bølger over et bredt frekvensområde (lokalt oppfattes dette som støy ved radiomottaging, spraking i mottakeren). En del av bølgeenergien trenger ut i magnetosfæren og ledes langs Jordens magnetfelt ned til den motsatte halvkule. På grunn av magnetosfærens elektriske egenskaper vil bølger med forskjellig frekvens utbre seg med ulik hastighet (høye frekvenser raskest). Dermed vil bølger som ble sendt ut samtidig under lynutladningen, komme frem til forskjellige tider, og dersom man fanger inn signalet med en radiomottaker, vil man høre en plystretone som glir jevnt fra høye mot lave frekvenser. Bølger som utbrer seg på denne måten, kalles whistler-mode-bølger.

Whistler-signalet bærer med seg informasjon om elektriske forhold langs utbredelsesveien og blir derfor brukt i studier av det nære verdensrom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.