The Great Train Robbery (1903)
Kortfilmen The Great Train Robbery fra 1903 var en tidlig westernfilm som var viktig for utviklingen av actionfilmen tidlig på 1900-tallet.
The Great Train Robbery (1903)
Av /Edison Manufacturing Company.

Western er en filmsjanger der handlingen utspiller seg i vestlige deler av USA i årene mellom 1850 og 1900, en tid og et sted som gjerne kalles det ville vesten. Sjangeren skildrer utfordringer og konflikter i nordamerikanske nybyggermiljøer, og handlingen finner ofte sted i åpne og ville landskaper. Western er en av filmhistoriens eldste og mest populære sjangre og tok sitt utgangspunkt i historiske hendelser og skikkelser samt westernlitteratur og rodeo-underholdning.

Faktaboks

Også kjent som

comboyfilm, vill vest-film. Tidlig actionfilm var ofte western.

Sjangertrekk

Indianere angriper. Scene fra filmen Rio Grande (1950), regissert av John Ford

Den ofte ensidige framstillingen av nordamerikanske urfolk som primitive barbarer i westernfilmer har blitt kritisert. Det har også blitt pekt på at sjangeren presenterer en romantisert versjon av hvite europeeres kolonisering av Nord-Amerika.

Indianere angriper. Scene fra filmen Rio Grande (1950), regissert av John Ford
Av /NTB.

I westernfilmen møter vi cowboyer og indianere, nybyggere og urfolk som kjemper for sin eksistens i det barske amerikanske landskapet ved sivilisasjonens yttergrense. Her lever mennesker i skjæringspunktet mellom sivilisasjon og villmark, mellom lov og lovløshet, under folkevandringen vestover på kontinentet. Ikoniske kjennetegn på westernsjangeren er hester og seksløpere, cowboystøvler og bredbremmede hatter, gården på prærien og saloonen i landsbyen.

Fortellingen i filmene tar ofte for seg sheriffens kamp mot lovløse banditter og er gjerne inspirert av virkelige hendelser og historiske skikkelser som Wyatt Earp, Buffalo Bill, Butch Cassidy, Jesse James og Billy the Kid. Handlingens struktur dreier seg ofte om lovbrudd, jakt på de lovløse og den endelige straff og rettferdighet. Westernsjangerens sammenkobling av fantasi, ideologi og historie til en stor fortelling om oppdagelse, uavhengighet og heltemot har hatt stor betydning for moderne forestillinger om USAs nasjonale identitet.

Westernfilmens sjangerkonvensjoner ble etablert tidlig og har gått gjennom mange utviklingstrinn fram til vår tid. Sjangerens tidvis problematiske behandling av både nordamerikanske urfolk og kvinner, og dens glorifisering av maskulin vold og våpenmakt, har vært gjenstand for kritikk. Sjangeren selv har til ulike tider rettet et kritisk blikk mot slike framstillinger og deres ideologiske konsekvenser.

Opprinnelse

Dime novel
Westernfortellinger ble populære i USA i andre halvdel av 1800-tallet og fikk enorm utbredelse i billigbøker, såkalte dime novels. Romanene bar ofte preg av å være skrevet i all hast etter en enkel oppskrift: Det gode seirer over det onde ved at (den ofte ensomme) helten nedkjemper kreftene (indianere, banditter) som truer den unge, demokratiske sivilisasjonen blant nybyggerne.
Dime novel
Av /The Brandeis Archives.

Western eksisterte som en underholdningssjanger innen litteraturen mot slutten av 1800-tallet. Skyteoppgjør og nervepirrende jakter var viktige deler av fortellingene i såkalte dime novels i USA og penny dreadfuls i Storbritannia. Rodeoer, som er arrangementer med konkurranser og oppvisninger i cowboyferdigheter, var dessuten populær underholdning i Nord-Amerika på 1800-tallet. De tidligste kjente westernfilmene var en serie korte dokumentaropptak av Buffalo Bills ville vesten-show, der den legendariske skarpskytteren Annie Oakley medvirket, som ble iscenesatt for Thomas Edisons produksjonsselskap i New Jersey i 1894.

Det som kanskje er historiens første filmatiske westerndrama, er den to minutter lange kortfilmen Kidnapping by Indians fra 1899, som ble laget av de britiske pionerene i filmselskapet Mitchell & Kenyon i Blackburn i England. Filmens historie om ei hvit jente som blir kidnappet av indianere, skulle bli gjentatt mange ganger senere i westernfilmens historie.

Edwin S. Porters kortfilm The Great Train Robbery fra 1903, en av de banebrytende filmfortellingene som ble laget rundt 1900, er også en tidlig westernfilm. Porters film bygget på en allerede etablert westerntradisjon i USA, inkludert et skuespill med samme tittel, og den lot seg også inspirere av den britiske kortfilmen A Daring Daylight Burglary av Frank Mottershaw fra samme år. The Great Train Robbery er en actionfilm som forteller hvordan en bande av lovløse raner et tog og flykter gjennom villmarken, før de til slutt innhentes og overvinnes av en gruppe lokale menn i en dødelig skytekamp. Skuespilleren Broncho Billy Anderson medvirket i filmen og ble siden en av de første westernstjernene i amerikansk film.

Western ble en av de mest populære sjangrene i Hollywoods barndom. Allerede før første verdenskrig hadde kjente regissører laget filmer i sjangeren, som for eksempel D. W. Griffith med kortfilmen In Old California (1910) og Thomas H. Ince med kortfilmen Across the Plains (1911, i samarbeid med Broncho Billy Anderson). Skuespilleren og filmskaperen William S. Hart laget i perioden fra 1914 til 1925 en rekke realistiske westernfilmer der han skapte mer tvetydige rollefigurer som beveget seg i moralske gråsoner. Det var likevel westernfilmens tydelige skille mellom helter og skurker som skulle bli dominerende i Hollywoods gullalder.

Western i Hollywoods gullalder

Fra 1930-tallet til 1970-tallet var westernfilmen en mangfoldig og populær sjanger i amerikansk film. Mange av sjangerens mest kjente regissører og skuespillere arbeidet i denne perioden, og det var vanlig at Hollywood produserte over 100 westernfilmer i året. Det kan problematiseres at senere tiders vurdering av sjangerens historie forholder seg til et nokså snevert utvalg av denne enorme sjangerproduksjonen, men sjangerens popularitet og kulturelle betydning kan uansett ikke trekkes i tvil.

I 1930-årene var syngende cowboyer veldig populære, for eksempel sangerne og skuespillerne Gene Autry og Roy Rogers samt rollefiguren Hopalong Cassidy i William Boyds skikkelse. John Fords spillefilm Stagecoach fra 1939 innledet samtidig en ny epoke for westernfilmen. Ford brukte sjangeren til å skape en amerikansk poetisk mytologi hvor historiske hendelser ble vevet inn i fortellingene, og hvor nasjonalparken Monument Valley i Arizona ble et storslått bakteppe. Fords westernfilmer, inkludert Fort Apache (1948) og Rio Grande (1950), gjorde skuespilleren John Wayne til etterkrigstidens westernhelt framfor noen. Westernfilmen i gullalderen hadde en tendens til mytologisering av helter og skurker, der skillet mellom godt og ondt var entydig, og Waynes barske framtoning la til rette for dette.

Både Ford og andre regissører brukte noen ganger westernfilmen til mer komplekse og psykologiserende fortellinger, noe The Ox-Bow Incident (William A. Wellman, 1943) og High Noon (Fred Zinnemann, 1952) er eksempler på, men framstillingen av amerikanske urfolk som primitive barbarer er også et trekk ved westernfilm fra denne perioden. En mer nyansert behandling av urfolkenes situasjon og deres forhold til nybyggere kom likevel til syne i filmer som Broken Arrow (Delmer Daves, 1950) og The Searchers (John Ford, 1956).

I 1950-årene gjorde westernserier på TV sitt inntog, blant annet The Lone Ranger (1949–1957) med Clayton Moore, Gunsmoke (1955–1975) med James Arness og Maverick (1957–1962) med James Garner. Som en reaksjon på konkurransen fra TV ble det laget påkostede westernfilmer for kino som ble berømte blant annet for sine storslåtte landskapsbilder. Eksempler på slike filmer er Shane (George Stevens, 1953), The Magnificent Seven (John Sturges, 1960) og How the West Was Won (Henry Hathaway med flere, 1962).

Spaghettiwestern og nye trender

På 1960-tallet oppstod en europeisk westerntradisjon, først og fremst i Italia og Spania, som snart fikk tilnavnet «spaghettiwestern». Filmene var oftest internasjonale samproduksjoner og ble opprinnelig gitt ut med enten italiensk originalspråk eller italiensk dubbing av engelsk tale. Denne undersjangerens mest kjente regissør er italienske Sergio Leone, mannen bak en bildesterk og hardkokt trilogi som skulle øve stor innflytelse på amerikansk film: A Fistful of Dollars (1964), For a Few Dollars More (1965) og The Good, the Bad and the Ugly (1966). Som den kyniske antihelten i disse filmene ble den amerikanske skuespilleren Clint Eastwood et verdenskjent navn.

Amerikansk westernfilm tok opp i seg elementer fra spaghettiwestern, blant annet mer brutale voldsframstillinger og mer hensynsløse rollefigurer. Et eksempel på dette er The Wild Bunch av Sam Peckinpah fra 1969. Denne typen brutalisering var generelt viktig i estetikken som preget amerikansk film i perioden rundt 1970, kjent som «New Hollywood» eller Hollywood-renessansen. Sergio Leone forsterket sin innflytelse over amerikansk film på denne tiden med den Hollywood-finansierte Once Upon a Time in the West i 1968, der Henry Fonda og Claudia Cardinale spilte to av hovedrollene. Clint Eastwood selv begynte imidlertid å bearbeide denne kyniske brutaliteten til noe mer komplisert og menneskelig i en av sine tidlige filmer som regissør, The Outlaw Josey Wales (1976).

Den klassiske westernfilmens historie sies gjerne å ha kommet til sin ende på 1970-tallet. Samtidig som sjangerens konvensjoner gjennomgikk en revisjonistisk kritikk på denne tiden, for eksempel i Arthur Penns satiriske og anti-militaristiske Little Big Man (1970), ble dens popularitet overskygget av andre sjangerfenomener, som grøssere og science fiction. Hollywood opplevde enorme publikumssuksesser med filmer som Steven Spielbergs Jaws (1975) og George Lucas' delvis western-inspirerte Star Wars (1977). Gjennom 1980-årene kom det sporadiske westernfilmer, som Lawrence Kasdans Silverado (1985) og Clint Eastwoods Pale Rider (1985), men den sterke sjangertradisjonen var over.

Kritikk og utvikling på 1990-tallet

En besk, melankolsk selvkritikk gjorde seg gjeldende i westernfilmen etter storhetstiden. Det fremste eksemplet er den prisbelønte Unforgiven fra 1992, regissert av Clint Eastwood og med ham selv i hovedrollen. Filmen er en dekonstruksjon av både western som sjanger og skarpskytteren som heltefigur. En av de mange bemerkelsesverdige replikkene som tar et oppgjør med westernfilmens historie og ideologi, er Eastwoods egen klagesang: «It's a hell of a thing, killin' a man. You take away all he's got, and all he's ever gonna have». Denne protesten mot glorifisering av vold og mytologisering av westernfilmens helter og skurker spilte på Eastwoods medvirkning i 1960-tallets utpreget voldelige spaghettiwestern-filmer og fikk stor betydning for sjangerens videre utvikling.

I Unforgiven er westernhelten fra Hollywoods gullalder omgjort til en moralsk forfallen antihelt, i form av Eastwoods aldrende og angrende skarpskytter William Munny, og en avgjørende synsvinkel er gitt til hovedpersonens avdøde kone, Claudia. Det hun representerer, selve rehabiliteringen av heltens (i realiteten drapsmannens) ødelagte sjel, styrer handlingen og rollefigurene i filmen selv om hun selv aldri tar del i den. Dette understrekes av at det viktigste temaet i filmmusikken bærer tittelen «Claudia's Theme».

Unforgiven gir også mer dybde til en type bakgrunnsfigurer som er karakteristisk for westernfilmen, nemlig kvinner som jobber som prostituerte på saloonen. I klassisk western er dette som regel små biroller, mens i Unforgiven får de mer betydningsfull plass. Det er et voldelig overfall mot en prostituert som utløser dusøren William Munny motvillig setter ut for å innkassere. I Sam Raimis samtidige The Quick and the Dead (1995) spiller Sharon Stone hovedrollen som en kvinnelig skarpskytter, og Kevin Costners prisbelønte Dances with Wolves (1990) tar et oppgjør med westernsjangerens framstilling av urfolk. Slike westernfilmer blir kalt revisjonistiske fordi de stiller spørsmål ved sjangerens ideologiske posisjon, dens forestillinger om rett og galt, og dens behandling av både menn, kvinner og ulike befolkningsgrupper.

Western etter 2000

HBO-serien Deadwood (Walter Hill med flere, 2004–2006) er et annet eksempel på western som beveger seg bak den glamorøse fasaden som sjangeren ofte forbindes med. Handlingen foregår i 1870-årenes Deadwood i Sør-Dakota og bruker flere historiske personer i en fortelling om en liten leir som vokser til en småby. Serien fikk en forsinket avslutning i form av spillefilmen Deadwood: The Movie (Daniel Minahan) i 2019.

Den fantasifulle sjangerblandingen Cowboys and Aliens (Jon Favreau, 2011) er et eksempel på det stikk motsatte, en rent underholdningsorientert kombinasjon av western og science fiction, med Daniel Craig og Harrison Ford i hovedrollene. Likevel er det først og fremst de mer revisjonistiske dramaene som har preget westernsjangeren siden årtusenskiftet, som for eksempel Andrew Dominiks The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007), Quentin Tarantinos Django Unchained (2012) og James Mangolds 3:10 to Yuma (2007), den sistnevnte under ledelse av den anerkjente sjangerfilmprodusenten Cathy Konrad.

Westernfilmen har de senere år også blitt kombinert med for eksempel action-eventyret i Gore Verbinskis The Lone Ranger (2013), komedien i Seth MacFarlanes A Million Ways to Die in the West (2014) og grøsseren i Emma Tammis The Wind (2018).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Langford, Barry (2005). "The Western: Genre and History". I Film Genre. Hollywood and Beyond. Edinburgh: Edinburgh University Press.
  • Saunders, John (2001). The Western Genre. From Lordsburg to Big Whiskey. London og New York: Wallflower.
  • Simmon, Scott (2003). The Invention of the Western. A Cultural History of the Genre's First Half-Century. Cambridge og New York: Cambridge University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg