West highland white terrier er en kortbent, skotsk hunderase. Den var opprinnelig en hvit highland terrier varietet, som ble lansert på slutten av 1800-tallet under forskjellige navn, blant annet poltalloch terrier og roseneath terrier.
Den møtte til å begynne med sterk motbør fordi man mente at hvite terriere var uskikket til jakt. Det gikk etter hvert opp for jegerne at hvite hunder er lettere å skjelne fra grevling og rev og å se i mørke og tåke. Den ble anerkjent under det nåværende navnet i 1905.
Den er kompakt og robust, og har en mankehøyde på ca. 28 cm. Den har svakt hvelvet skalle, markert stopp, og kraftig snute, som er jevnt avtagende mot spissen. Den har litt innsunkne, mørke øyne med skarpt uttrykk. Ørene er små, spisse, stramt stående og gulrotformet. Halen er 13–15 cm lang, og bæres oppover. Pelsen består av bløt underull, og hard, rett, ca. 5 cm lang overpels i rent hvit.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.