walkie talkie

En walkie talkie er et bærbart/mobilt radiosett. En walkie-talkie består av en kombinert radiosender og radiomottaker, og kan benytte forskjellige modulasjonssystemer og frekvensområder.

Faktaboks

uttale:
wˈå:kitˈå:ki
etymologi:
av engelsk walk, ‘gå’, og talk, ‘tale’
også kjent som:

forkortes W-T

Tidligere var det mest vanlig å bruke frekvensmodulasjon i meterbølgeområdet (VHF-båndet), mens walkie-talkie for privatbruk i dag ofte bruker linsensfrie frekvensbånd i UHF-båndet, som for eksempel 446 MHz (PMR 446). Det finnes også systemer som bruker frekvenser i regulerte frekvensbånd der man må søke om konsesjon for bruk. Walkie-talkie var tidligere analoge systemer, men nå finnes også systemer som overfører tale på digitalt format og gir bedre kvalitet på sambandet.

Walkie-talkies benyttes fortsatt av blant annet militære, politi, brannvesen og sikringstjeneste i forbindelse med kortdistanse-kommunikasjon mellom mobile enheter, men mye av denne bruken er nå erstattet av det offisielle nødnettet.

Rekkevidden til walkie-talkies for privatbruk er vanligvis opptil 10 kilometer. Det kreves generelt konsesjon fra Nkom for bruk av radioutstyr, men for walkie-talkies gjelder en generell tillatelse så lenge utstyret er i henhold til forskriftene (fribruksforskriften).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg