Vær betegner en rekke fenomener i den nedre atmosfæren, slik som vind og nedbør. Været er til enhver tid atmosfærens lokale egenskaper, først og fremst med tanke på trykk, fuktighet og temperatur.
Regnbue, solgløtt og mørke skyer over Bergen. Av Arild Lilleboe/Shutterstock.
Begrenset gjenbruk
vær
Her har en regnskur kanskje kommet brått på.
Værfenomener
Hvor mye sollys som slipper ned til oss avhenger av hvor mye skyer det er på himmelen. Mengden vann som er i skyene, og hvordan de beveger seg, avgjør om vi får nedbør eller oppholdsvær. Lufttemperaturen avgjør om nedbøren faller som snø eller regn. Den påvirker selvfølgelig om vi føler oss varme eller kalde, men dette avhenger også i stor grad av vindstyrke og luftfuktighet.
Er atmosfæren stabil, får vi typisk jevn nedbør, yr og kanskje tåke. Hvis den er instabil, får vi bygevær, og muligens styrtregn, hagl og tordenvær. Værfenomener kan forekomme i milde former, eller de kan bli ekstreme.
Vær i Norge
En værsituasjon med høytrykk og mye sol over Sør-Norge. Lavtrykk med frontsoner gir en mer skyet værtype, og trolig nedbør, i Nord-Norge. I Sverige er det torden, og i Norskehavet og Barentshavet skimtes tåkebanker. Satellittbildet har kunstige farger, det havet er mørkeblått, landområder er grønne, og lave skyer er lysegule. Høye skyer er hvite eller lyseeblå. De tykke linjene er frontsoner. L står for lavtrykk, og H for høytrykk.
Satellittbilde fra NOAA og væranalyse fra Meteorologisk institutt
NOAA, met.no.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Vandrende lavtrykk
I Norge har vi mye vær. Kjølig polarluft møter varmere luftmasser fra sør, og det dannes lavtrykk ute i Atlanterhavet. Det vanligste er at disse «vandrende lavtrykkene» beveger seg nordøstover, og treffer Norskekysten i tur og orden. Lavtrykkene har med seg fuktighet og vind, og sørger for at det både regner og blåser en god del, særlig i de vestlige områdene og i fjellet.
Kaldluftsutbrudd
Relativt ofte, særlig om våren, ligger høytrykk og lavtrykk slik at det blir nordavind hele veien fra Nordpolen til Sør-Norge. Da dras iskald polarluft utover det åpne havet, og i slike kaldluftsutbrudd dannes det snøbyger og kanskje polare lavtrykk.
Vær under høytrykk
Innimellom kommer også høytrykk inn over Norge, og vi får en periode med lite vind, oppholdsvær og solskinn, ofte beskrevet som pent vær. Noen ganger blir høytrykkene liggende lenge. Det gir lange perioder med pent vær, men også tørke, som igjen kan føre til ødelagte avlinger, vannmangel og skogbrann.
Hjemmelagd vær
Selv i situasjoner der både lavtrykk og kaldluftsutbrudd uteblir, mangler vi sjelden vær. På varme sommerdager blir den oppvarmede luften ved bakken instabil og beveger seg oppover. Da dannes det ofte ettermiddagsbyger, særlig i indre strøk. På kysten gjør den stigende luften at det kommer vind inn fra havet, som gradvis endrer retning i løpet av ettermiddagen. Det er dette som kalles solgangsbris eller sjøbris. Klare vinternetter legger til rette for strålingståke.
Atmosfæren
En værballong med radiosonde slippes fra den meteorologiske stasjonen på Jan Mayen i 2006. Radiosonden måler atmosfærens temperatur, fuktighet og lufttrykk fra bakken og oppover.
De fleste prosessene som forbindes med vær foregår i de nederste 10–20 kilometerne av atmosfæren, som kalles troposfæren. Det er her det er mest fuktighet og mest bevegelse i luften. Terrenget påvirker også været på mange ulike måter.
Likevel skjer det også mye i øvre luftlag, særlig i stratosfæren. Fjellbølger kan forplante seg oppover, ta med fuktighet, og bidra til at det dannes perlemorskyer. Selv om det er mindre luft i stratosfæren, er den i bevegelse, og det foregår temperaturendringer også der.
Vær og klima
Hva slags vær som er vanlig ulike steder, avhenger av en rekke faktorer; breddegrad, topografi, og hvor langt fra havet stedet ligger, er blant de viktigste. Det været som er vanlig på et sted, over lengre tid, er det som kalles klima. Variasjoner i været foregår på en tidsskala fra minutter eller timer, til dager (i sjeldne tilfeller uker). Også klima varierer, men da er tidsskalaen tiår, århundrer og årtusener.
Værvarsling
Regnbyger, skyer og blå himmel over Barentshavet. Finnmark.
Siden vær per definisjon er noe som har innvirkning på mennesker, er det naturlig at mange er opptatt av hva slags vær vi har i vente. I beste fall er det et spørsmål om man trenger solkrem eller paraply, i verste fall står liv og store verdier på spill. Å forutsi været er derfor noe man har arbeidet med i svært lang tid. Vi har gått fra spådommer basert på en god blanding av lokalkunnskap, værtegn og overtro, til værvarsel beregnet ved hjelp av observasjoner, fagkunnskap og avanserte modellberegninger. Det er vanligvis mulig å varsle været relativt nøyaktig ett til tre døgn frem, og man kan ofte gi visse indikasjoner fire til sju døgn frem i tid.
Det som skjer i stratosfæren er mer forutsigbart enn den kaotiske troposfæren, og siden troposfæren og stratosfæren påvirker hverandre, kan dette utnyttes til å lage bedre sesongvarsler.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Vær
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.