Kolurer
Vårjevndøgnspunktet (γ) befinner seg i skjæringspunktet mellom solbanen (ekliptikken) og himmelekvator når Solen beveger seg fra den sørlige himmelhalvkulen til den nordlige himmelhalvkulen.

Vårjevndøgn er ett av to årlige jevndøgn hvor dag og natt er like lange, og inntreffer vanligvis 20. eller 21. mars.

Vårjevndøgnspunktet inntreffer når Solen i sin bane (ekliptikken) krysser himmelekvator fra sør til nord. I astronomiske koordinater, er vårjevndøgnspunktet definert til å ha deklinasjon lik 0° og rektascensjon lik 0 timer.

Vårjevndøgnspunktet lå i oldtiden (fra 1700 til 100 fvt.) i stjernebildet Væren, og kalles derfor av og til for Værpunktet. Senere har vårjevndøgnspunktet flyttet seg til stjernebildet Fiskene på grunn av presesjonen.

Vårjevndøgnspunktet kan lokaliseres på himmelen ved å forlenge linjen mellom stjernen Alpheratz (α Andromedae) og Algenib (γ Pegasi) nedover omtrent så langt som avstanden mellom de to stjerner, og så bryte linjen litt til høyre.

Vårjevndøgns spring lavvann

Vårjevndøgns spring lavvann er lavvann som inntreffer rundt vårjevndøgn, og som i Norge anses for å være det laveste astronomiske lavvann. Brukes derfor som referansenivå for dybdeangivelser for norske sjøkart.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg