Vugge, spedbarnseng som kan settes i vuggende bevegelse. I kulturhistorisk sammenheng er vuggen meget gammel og kjennes over store deler av kloden.

Én vuggetype kunne henges opp i rep el.l. og være av skinn, tre eller kurvmateriale. I England finnes det opplysninger om hengevugger fra 1100- og 1200-tallet. Mye tyder på at i middelalderen – og særlig blant bønder – har denne typen vært mer vanlig enn vugger på meier. I nyere tid er hengevuggen som regel satt sammen som en enkel kasse med tapper eller sinkkonstruksjoner i hjørnene. Den ble hengt opp med lærstropper eller vidjer i en bjelke i stuen. Vuggen ble hengt i nærheten av sengen, eller der hvor kvinnen hadde sitt arbeid, slik at hun stadig kunne vugge barnet.

Det finnes to typer vugger på meier. I det ene tilfellet står meiene på tvers, i det andre tilfellet på langs av vuggen. Det er vanskelig å finne avgrensede områder for utbredelse av de to typene.

En siste vuggetype består av en kasse som er hengt opp i et stativ som står på gulvet. I England forekommer den på 1400-tallet, men i Norge ble den først moderne i byene på 1800-tallet, utformet i rokokko og empire. På bygdene fikk den liten utbredelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.