Vugge er en seng for spedbarn som kan settes i vuggende bevegelse. I kulturhistorisk sammenheng er vuggen meget gammel og kjennes over store deler av kloden.

Det finnes to typer vugger på meier. I det ene tilfellet står meiene på tvers, i det andre tilfellet på langs av vuggen. Det er vanskelig å finne avgrensede områder for utbredelse av de to typene.

Hengevugger kunne henges opp i reip eller lignende og være av skinn, tre eller kurvmateriale. I England finnes det opplysninger om hengevugger fra 1100- og 1200-tallet. Mye tyder på at i middelalderen – og særlig blant bønder – har denne typen vært mer vanlig enn vugger på meier.

I nyere tid er hengevuggen som regel satt sammen som en enkel kasse med tapper eller sinkkonstruksjoner i hjørnene. Den ble hengt opp med lærstropper eller vidjer i en bjelke i stuen. Vuggen ble hengt i nærheten av seng eller arbeidssted, slik at barnet stadig kunne vugges.

En siste vuggetype består av en kasse som er hengt opp i et stativ som står på gulvet. I England forekommer den på 1400-tallet, men i Norge ble den først moderne i byene på 1800-tallet, utformet i rokokko og empire. På bygdene fikk den liten utbredelse.

  • Forrest, Tim. Schibsteds store bok om antikke møbler : Hvordan bestemme periode og gjenkjenne detaljer og utforming. Schibsted forlag. Oslo, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.