Vorter, godartede utvekster i overhud eller slimhinner, forårsaket av vortevirus (papillomavirus). Vorter hos mennesker skyldes humant papillomavirus (HPV). Det finnes mer enn 50 ulike typer HPV-virus, som er knyttet til ulike typer vorter. Vorter smitter fra personer som er bærere av vortevirus, eller muligens indirekte fra miljøet. Ca. 10 % av alle barn har vorter. I løpet av oppveksten har de fleste barn hatt en eller flere vorter.

Det finnes flere varianter av vorter. Verrucae vulgaris er den vanligste formen for vorter og finnes ofte på hender og i fotsåler. Vortene vises som fortykkelser i huden med en ru overflate med størrelse på noen mm. Ofte kan det sees små, svarte punkter i vorten, som representerer små blødninger i vortevevet. Verrucae planae, flate vorter, vises som små, lett forhøyede fortykkelser i huden. De kan være tallrike, og sees oftest på ansikt og hender hos barn og unge. Condylomata accuminata, kjønnsvorter, er vanligvis seksuelt overført og sees på eller nær kjønnsorganer eller rundt endetarmsåpningen. De er noen mm store, ofte tallrike og har blomkålaktig form.

Personer som er infisert med vortevirus, vil etter en tid utvikle immunitet. Da går vortene bort av seg selv. Det er derfor ikke nødvendig å behandle vorter, med mindre de er plagsomme, for eksempel ved at de er vonde å gå på eller er kosmetisk sjenerende. Hvis man velger å behandle vortene, er det flere alternativer: vortepenslinger kan være til hjelp, spesielt ved kjønnsvorter. Frysebehandling innebærer at vortene nedkjøles kraftig, gjerne ved bruk av flytende nitrogen, som sprayes på vortene. Behandlingen er smertefull og må gjerne gjentas noen ganger. Skraping kan være effektivt, men må gjøres i lokalbedøvelse, og passer best hvis det bare er én eller noen få vorter. Laserbehandling kan også anvendes. Ved alle typer vortebehandling er tilbakefall relativt hyppig. Sjansen for tilbakefall er særlig stor hvis behandlingen gjøres i en periode hvor antallet vorter er økende. Noen typer vortevirus som gir kjønnsvorter, synes å kunne føre til utvikling av kreft i livmorhalsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.