Vomsoppen Neocallimastix med zoosporer øverst til høyre.

vomsopp av Klaus Høiland. CC BY NC SA 3.0

Vomsopper utgjør en egen rekke i soppriket. De ligner algesoppene, og ble tidligere regnet til denne rekken, men de blir nå beskrevet som søstergrupper.

Vomsopper lever anaerobt i vom eller blindtarm hos planteetende pattedyr, hvor de bidrar til nedbryting av glukose. De har ganske kraftig og rikt forgreinet mycel. Hos vomsopper er mitokondriene  redusert til hydrogenosomer.

Vomsopper formerer seg med zoosporer, som kan ha én eller mange flageller, men i siste tilfelle alltid i samme retning.  

Vomsopper har flere slekter, som alle er samlet i én familie.

Viktige slekter er: 

  • Neocallimastix
  • Caecomyces
  • Piromyces
  • Orpinomyces

Vomsoppene lever anaerobt i tarmsystemet til planteetende pattedyr (herbivorer), enten i vomma hos drøvtyggere eller i blindtarmen hos planteetere som ikke er drøvtyggere. Her hydrolyserer de cellulose og hemicellulose til glukose.

Betydningen av disse soppene for vertsdyra bør ikke undervurderes. De har vist seg å være effektive nedbrytere av både cellulose og hemicellulose under de strengt anaerobe forholdene som hersker i vom og de øvrige delene av tarmkanalen hos planteetende dyr. Det rikt forgreinete mycelet skaper stor overflate i forhold til volum, noe som gjør dem til effektive nedbrytere.

Vomsopper mangler mitokondrier, som med en populær betegnelse kalles cellens kraftverk. Hos vomsoppene er mitokondriene redusert til hydrogenosomer som spiller en avgjørende rolle i den anaerobe nedbrytingen av glukose.

Den anaerobe nedbrytinga av glukose foregår slik:

  • Først skjer normal glykolyse til pyruvat.
  • Deretter omgjøres pyruvat til oksaloacetat som så reduseres til malat.
  • Malat blir transportert inn i hydrogensomene hvor det reagerer tilbake til puyruvat under dannelse av karbondioksid CO2 og hydrogen H2 (sistnevnte ved reduksjon av hydrogenioner H+).
  • Pyruvat kan så gjennomgå en del transformeringer via ulike anaerobe gjæringsprosesser til henholdsvis etanol og CO2, acetat og formiat, eller laktat. (Det frigjorte hydrogenet vil så reagere med CO2 til metan CH4 ved hjelp av metandannende arker i tarmsystemet.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.