Volapük er et internasjonalt hjelpespråk, utarbeida i 1879 av den tyske katolske presten og filantropen Johann Martin Schleyer (1831–1912). Han skal ha blitt inspirert av ein draum der Gud bad han skape eit internasjonalt hjelpespråk. Volapük var strengt logisk og regelrett og bygde mest på sterkt omdanna engelske og tyske ord.
Schleyer publiserte den fyrste volapük-grammatikken, Entwurf einer Weltsprache und Weltgrammatik für die Gebildeten aller Völker der Erde 'Utkast til eit verdsspråk og ein verdsgrammatikk for dei danna av alle folk på jorda', som eit vedlegg til månadsskriftet Sionsharfe, nummer 35, årgang IV, i 1879. Her blir grammatikken presentert i 80 punkt og nokre Weltspracheproben 'verdsspråksprøver'.
Etter kort tid fekk volapük stor internasjonal tilslutning. Det blei halde tre internasjonale volapük-kongressar på 1880-talet, og talet på volapükistar passerte éin million. Men ganske snart gjekk det sterkt tilbake med volapük-rørsla, truleg særskilt på grunn av konkurransen frå esperanto, som Ludwik Lejzer Zamenhof presenterte i 1887. Volapük har ein fonologi (lydsystem) og grammatikk som er meir komplisert enn esperanto, og ordtilfanget er meir kunstig. Medan orda i esperanto stort sett har ei form som ligg nær forma i kjeldespråket, såg Schleyer det som eit mål å gje orda ei mindre gjenkjenneleg form, så ingen særskilde språk skulle kunne hevdast å vere favoriserte.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.