Virtuell brukes i fysikken om en bevegelse eller en tilstand som tenkes oppstå som resultat av en kraft som er mulig, men ikke virksom.

I klassisk fysikk brukes virtuell forskyvning om en tenkt forskyvning som ikke bryter med føringene på systemet, og en virtuell kraft er en kraft som frembringer en slik forskyvning. 

I moderne fysikk betegner en virtuell tilstand eller en virtuell partikkel en tilstand som bryter med loven om energiens bevarelse, men som likevel, i samsvar med Heisenbergs usikkerhetsrelasjon, kan eksistere i en kort tid.

Prinsippet om virtuelle forskyvninger (arbeider) uttrykker denne betingelsen for at et mekanisk system som påvirkes av ytre krefter, befinner seg i likevekt:

Et system er i likevekt hvis de kreftene som virker på systemet ikke utfører noe arbeid ved en virtuell forskyvning.

En virtuell forskyvning er her en tenkt, liten forskyvning som ikke strider mot de føringsbetingelsene som systemet er pålagt. Ved å benytte virtuelle forskyvninger, slipper man å ta hensyn til de såkalte føringskreftene, krefter som ofte ikke kjennes, men som tilpasser seg slik at systemet må følge en bestemt bane (trykk fra underlag, strekk i en snor eller lignende), idet slike krefter ikke utfører noe arbeid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.