Varmetapet er større jo større temperaturforskjell det er mellom en gjenstand og luften omkring. Varmetap i vind er større enn i stille vær, da vinden sørger for stadig fornyelse av kaldere luft rundt gjenstanden. Når gjenstanden har nådd samme temperatur som lufttemperaturen (ingen varmetransport), vil gjenstandens temperatur ikke endres uansett vindforhold.
Vindtette klær er viktig når det blåser på fjellet.
Kaldt
Av
Heidi Lippestad, MET.
Lisens:
Kroppens varmetap
Annerledes blir det for varmblodige vesener, for eksempel mennesker, som må opprettholde en konstant kroppstemperatur for å trives. Hudens varmeutveksling med den omkringliggende lufta har stor betydning.
Temperaturen i luft i bevegelse (vind) kan derfor følelsesmessig gi samme inntrykk på kroppen som (kulde-)følelsen ville ha vært ved en lavere temperatur i stille luft.
Vindavkjølingseffekten
Tabellen viser hvordan vindavkjøling varierer ut i fra temperatur og vind.
Til enhver kombinasjon av vind (målt ti meter over bakken) og temperatur (målt to meter over bakken) kan det beregnes en avkjølingsindeks eller en «følt temperatur», se tabellen.
Med følt temperatur menes opplevd virkning på uskjermet hud som ikke treffes av sol- eller annen sterk varmestråling. Tallene er tilnærmelser, idet andre forhold knyttet til det enkelte individ og omgivelsene også virker inn.
Fargene i tabellen sier noe om når forfrysninger kan forekomme:
- allerede ved en indeks på -25 (lyseblått)
- etter ti minutter ved en indeks på -35 (mørkeblått): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten)
- mindre enn to minutter ved -60 (rødt): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten)
Historikk
I 1939, under en ekspedisjon til Antarktis, ble det utført eksperimenter som ledet til en vindavkjølingsindeks. denne indeksen, med noen modifikasjoner, var i bruk i over 60 år.
I 2000 tok Environment Canada, som har ansvar for værvarsling i tillegg til flere andre nasjonale miljøoppgaver, initiativ til å få utviklet en ny internasjonal standard – en indeks for vindavkjøling – basert på nyere relevant forskning. Teoretiske beregninger og uttesting førte til at Canada (og USA) i 2001 tok i bruk denne nye indeksen.
Dybdestoff
Formelen for beregning av vindavkjølingsindeksen W ser slik ut:
\(W=13.12+0.6215T-11.37V^.15+0.3965TV^.16\)
- T er temperaturen i grader celsius målt i to meters høyde
- V er vindhastigheten i km/t målt i ti meters høyde
- Disse to verdiene inngår i en standard meteorologisk observasjon
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.