Vinbergsnegl, art av lungesnegl i familien Helicidae innen orden landsnegler, Stylommatophora.
Hos vinbergsnegl er skallet når den er voksen ca. 4 cm i bredde. Skallet er gult til lys brunt i farge med litt utydelige bånd i brunt. Som andre lungesnegler er vinbergsnegl tvekjønnet. Under paringen befrukter de hverandre. De plasserer seg fot mot fot, og stikker en spiss kalkholdig plugg inn i partnerens kropp. Etter paringen kan begge sneglene legge egg. Eggene legges i klumper på 50-60. En vinbergsnegl kan leve i 5-6 år.
Vinbergsnegl hører opprinnelig hjemme i Mellom-Europa. Den trives i åpen skog eller krattskog, gjerne i bergområder, eller vinbergene, derav navnet vinbergsnegl. Den ble innført i middelalderen til Danmark og Sverige, hvor den etablerte seg. Sneglene ble ofte oppdrettet ved munkeklostre, og blir derfor også ofte kalt klostersnegl. Har flere ganger vært satt ut i Norge, og har etablert seg flere steder rundt Oslofjorden, bl.a. i Asker, Ås og Horten. Den finnes også på Vestre Sandøya i Tvedestrand. Introduserte arter er egentlig ikke ønsket, men senere års observasjoner tyder på at den kanskje kan spre seg til innlandet hvis klimaet blir varmere.
Vinbergsnegl er spiselig. I Frankrike, og på restauranter verden over serveres sneglene som retten escargot, gjerne som forrett. På de stedene i Norge hvor sneglen finnes blir den også brukt som mat av snegle-elskere.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.