Vinbergsnegl, art av lungesnegl i familien Helicidae innen orden landsnegler, Stylommatophora.
Hos vinbergsnegl er skallet når den er voksen ca. 4 cm i bredde. Skallet er gult til lys brunt i farge med litt utydelige bånd i brunt. Som andre lungesnegler er vinbergsnegl tvekjønnet. Under paringen befrukter de hverandre. De plasserer seg fot mot fot, og stikker en spiss kalkholdig plugg inn i partnerens kropp. Etter paringen kan begge sneglene legge egg. Eggene legges i klumper på 50-60. En vinbergsnegl kan leve i 5-6 år.
Vinbergsnegl hører opprinnelig hjemme i Mellom-Europa. Den trives i åpen skog eller krattskog, gjerne i bergområder, eller vinbergene, derav navnet vinbergsnegl. Den ble innført i middelalderen til Danmark og Sverige, hvor den etablerte seg. Sneglene ble ofte oppdrettet ved munkeklostre, og blir derfor også ofte kalt klostersnegl. Har flere ganger vært satt ut i Norge, og har etablert seg flere steder rundt Oslofjorden, bl.a. i Asker, Ås og Horten. Den finnes også på Vestre Sandøya i Tvedestrand. Introduserte arter er egentlig ikke ønsket, men senere års observasjoner tyder på at den kanskje kan spre seg til innlandet hvis klimaet blir varmere.
Vinbergsnegl er spiselig. I Frankrike, og på restauranter verden over serveres sneglene som retten escargot, gjerne som forrett. På de stedene i Norge hvor sneglen finnes blir den også brukt som mat av snegle-elskere.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.