vinbergsnegl

Vinbergsnegl av Bioforsk/Arild Andersen. Gjengitt med tillatelse.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Vinbergsnegl. Foto: Pinky sl. Lisens: CC BY SA 3.0
.
Lisens: fri

Vinbergsnegl er en art av lungesnegl i familien Helicidae innen ordenen landsnegler, Stylommatophora.

Faktaboks

også kjent som:
Helix pomatia

Hos vinbergsnegl er skallet rundt 4 cm i bredde når den er voksen. Skallet er gult til lys brunt i farge med litt utydelige bånd i brunt. Som andre lungesnegler er vinbergsnegl tvekjønnet. Under paringen befrukter de hverandre. De plasserer seg fot mot fot, og stikker en spiss kalkholdig plugg inn i partnerens kropp. Etter paringen kan begge sneglene legge egg. Eggene legges i klumper på 50-60. En vinbergsnegl kan leve i fem til seks år.

Vinbergsnegl hører opprinnelig hjemme i Mellom-Europa. Den trives i åpen skog eller krattskog, gjerne i bergområder, eller vinbergene, derav navnet vinbergsnegl. Den ble innført i middelalderen til Danmark og Sverige, hvor den etablerte seg. Sneglene ble ofte oppdrettet ved munkeklostre, og blir derfor også ofte kalt klostersnegl. Flere ganger har de vært satt ut i Norge, og har etablert seg flere steder rundt Oslofjorden, blant annet i Asker, Ås og Horten. Den finnes også på Vestre Sandøya i Tvedestrand. Introduserte arter er egentlig ikke ønsket, men senere års observasjoner tyder på at den kanskje kan spre seg til innlandet hvis klimaet blir varmere.

Vinbergsnegl er spiselig. I Frankrike, og på restauranter verden over serveres sneglene som retten escargot, gjerne som forrett. På de stedene i Norge hvor sneglen finnes blir den også brukt som mat av snegle-elskere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • L.-H. Olsen og J. Suneson. Små dyr i hus og hage. NW Damm, Oslo (2004).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg