Fôrmargkål, fôrraps og grønnfôrnepe regnes for å være de mest attraktive plantene for hjortevilt. Disse vekstene er egentlig toårige, men brukes bare som ettårige i jordbruket. Fôrreddik er en ettårig vekst med kort veksttid og kan brukes ved sen såing (det vil si juli eller august).
Fôrmargkål og grønnfôrnepe vil vokse lenge utover høsten og tåler en del frost uten at kvaliteten ødelegges. Beites disse plantene på sommeren, får en god gjenvekst senere.
Havre og høstrug regnes som brukbare beiteplanter for vilt. I renbestand vil kornartene neppe være særlig attraktive for viltet. Derfor bør noen korsblomstra vekster være med i tillegg. Høstrug som såes på forsommeren vil normalt ikke sette strå første året. Havre til modning er attraktiv for elgen når kornene er matet.
Erter er også en smakfull plante for viltet, men det er stor sjanse for at ringduene finner åkeren før eller under oppspiring og tar ertene eller spirene. Såingen blir derfor mislykket. Uansett bør ertene såes relativt dypt (6-7 cm).
Italiensk raigras er egentlig toårig, men overvintrer for dårlig i Norge og brukes derfor som en ettårig vekst. Enkelte sorter av italiensk raigras utvikler få strå første året og slike sorter bør derfor brukes i viltåker.
Perserkløver er ettårig og er lite kravfull og kan dyrkes på de fleste jordarter. Den har rask etablering og god gjenvekstevne etter beiting. Den tåler dårlig skygge fra blandingspartnere.
Flerårige vekster vil i første rekke være timotei, engelsk raigras, engrapp, rødkløver og kvitkløver. Etableres en viltåker med slike flerårige vekster, kan det være nødvendig med en pussing med noe slåtteutstyr én til to ganger per sesong. Viltet foretrekker unge planter foran forvokste planter.
Danmark og Sverige har lenge hatt ferdige blandinger for viltåker, og i Norge kan man nå få kjøpt to blandinger. Den ene blandingen er ettårig, den andre flerårig.
Dersom man gjerder inn viltåkeren om sommeren, kan den bli nyttig som vintermat for rådyr. Høye planter som fôrraps vekslende med lavere planter gir dyrene skjul samtidig som de beiter. En viltåker i utkanten av avlinger mot skogkanten kan motvirke beiteskader. Dette er mest effektivt i områder med glissen bestand av rådyr. I tette bestander kan man risikere at åkeren trekker til seg flere dyr slik at skadene øker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.