viljens betydning i avtaleretten

Når det skal tas stilling til om en avtale er kommet i stand, spørres det først om hva vedkommende har ment med de utsagn som er avgitt og den oppførsel som er utvist. Spørsmålet om hva partene har ment, har også betydning dersom det blir uenighet om innholdet i en inngått kontrakt. Da spørres det først om hva partenes mening med kontrakten har vært, for på denne måten å klarlegge partenes forpliktelser.

Avsender av et utsagns vilje har ikke absolutt gjennomslagskraft i avtale- og kontraktsretten, men balanseres mot hensynet til mottaker av utsagnets forventning til hva avsender har ment med det. En mottaker av et utsagn vil kunne få forventninger som avviker fra hva avgiver har ment med utsagnet. Tillitsteorien (også kalt forventningsteorien) bygger på at mottakers forventning (tillit) til hva utsagnet betyr, beskyttes.

Erklæringsteorien er en tredje tilnærming til utsagns forpliktende virkning. Etter denne teorien er det avgjørende for hva som legges i ord og handlinger, hva som mer objektivt sett kan legges i dem, altså slik at det verken er avgivers subjektive vilje med disse eller mottakers subjektive forventning til dem som er avgjørende. Erklæringsteorien gir uttrykk for gjeldende rett på området.