Viljesteorien i avtaleretten innebærer at et utsagn forplikter når det gir uttrykk for viljen til den som avgir utsagnet. Viljen anses etter denne teorien som den konstituerende kraften i en avtale

Når det skal vurderes om en avtale er inngått, og eventuelt hva denne går ut på, spørres det først etter viljen til de som har inngått avtalen. Hensynet til partenes vilje (viljesteorien) vil også balanseres mot to andre tilnærminger til avtaler: partenes forventninger og tillit (tillitsteorien) og hva som mer objektivt sett har foregått mellom partene (erklæringsteorien).

Viljesteorien gir en grunnleggende forklaring av hvorfor avtaler er rettslig bindende. Den som inngår en avtale benytter seg av sin frihet (avtalefrihet) til å inngå en kontrakt som gir vedkommende rettigheter og pålegger ham plikter, noe som anses som et gode både for den enkelte og for samfunnet. 

Avtale- og kontraktsretten balanserer hensynet til partenes vilje og forventning, samt det som objektivt sett kan legges i utsagnene. Disse teoriene må derfor ses i sammenheng for å få et dekkende bilde av grunnlaget for gjeldende rett på området. 

Når det skal tas stilling til om en avtale er kommet i stand, spørres det først om hva vedkommende har ment med de utsagn som er avgitt og den oppførsel som er utvist. Spørsmålet om hva partene har ment, har også betydning dersom det blir uenighet om innholdet i en inngått kontrakt. Da spørres det først om hva partenes mening med kontrakten har vært, for på denne måten å klarlegge partenes forpliktelser.

Avsender av et utsagns vilje har ikke absolutt gjennomslagskraft i avtale- og kontraktsretten, men balanseres mot hensynet til mottaker av utsagnets forventning til hva avsender har ment med det. En mottaker av et utsagn vil kunne få forventninger som avviker fra hva avgiver har ment med utsagnet. Tillitsteorien (også kalt forventningsteorien) bygger på at mottakers forventning (tillit) til hva utsagnet betyr, beskyttes. 

Erklæringsteorien er en tredje tilnærming til utsagns forpliktende virkning. Etter denne teorien er det avgjørende for hva som legges i ord og handlinger, hva som mer objektivt sett kan legges i dem, altså slik at det verken er avgivers subjektive vilje med disse eller mottakers subjektive forventning til dem som er avgjørende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.