Vevstyper, molekyler i cellemembranen som varierer litt i struktur hos arvemessig forskjellige individer. Etter en transplantasjon hvor giver og mottaker er arvemessig forskjellige (allo- og xenotransplantasjoner), kan forskjeller i disse cellemembranmolekylene mellom giver og mottaker (dvs en uforlikelighet) sette i gang en forkastelsesreaksjon. Disse cellemembranmolekylene kalles derfor også transplantasjonsantigener.

Blodtypeantigenene A og B er viktige vevstyper fordi de sitter i cellemembranen på alle celler. De som mangler blodtype A har naturlig forekommende anti-A-antistoffer, og de som mangler blodtype B har naturlig forekommende anti-B antistoffer. Transplantasjon ved ABO-uforlikelighet vil derfor ofte resultere i en meget rask (hyperakutt) forkastelsesreaksjon. Forskjeller mellom giverens og mottakerens HLA-molekyler setter også i gang sterke forkastelsesreaksjoner ved en allotransplantasjon. HLA-molekylene kalles derfor også for sterke vevstyper eller transplantasjonsantigener.

Det finnes også en rekke andre cellemembranmolekyler som ved uforlikelighet kan sette i gang forkastelsesreaksjoner, men disse forkastelsesreaksjonene er oftest svake. Disse cellemembranmolekylene kalles derfor også for svake vevstyper eller transplantasjonsantigener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.