Vevstyper, molekyler i cellemembranen som varierer litt i struktur hos arvemessig forskjellige individer. Etter en transplantasjon hvor giver og mottaker er arvemessig forskjellige (allo- og xenotransplantasjoner), kan forskjeller i disse cellemembranmolekylene mellom giver og mottaker (dvs en uforlikelighet) sette i gang en forkastelsesreaksjon. Disse cellemembranmolekylene kalles derfor også transplantasjonsantigener.

Blodtypeantigenene A og B er viktige vevstyper fordi de sitter i cellemembranen på alle celler. De som mangler blodtype A har naturlig forekommende anti-A-antistoffer, og de som mangler blodtype B har naturlig forekommende anti-B antistoffer. Transplantasjon ved ABO-uforlikelighet vil derfor ofte resultere i en meget rask (hyperakutt) forkastelsesreaksjon. Forskjeller mellom giverens og mottakerens HLA-molekyler setter også i gang sterke forkastelsesreaksjoner ved en allotransplantasjon. HLA-molekylene kalles derfor også for sterke vevstyper eller transplantasjonsantigener.

Det finnes også en rekke andre cellemembranmolekyler som ved uforlikelighet kan sette i gang forkastelsesreaksjoner, men disse forkastelsesreaksjonene er oftest svake. Disse cellemembranmolekylene kalles derfor også for svake vevstyper eller transplantasjonsantigener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.