Vestkystsalamandere er en amfibiefamilie i ordenen haleamfibier. Familien omfatter fire arter med nokså likt utseende. De er Nord-Amerikas største landsalamandere, og de største kan bli inntil 35 centimeter lange. Utbredelsen strekker seg fra det nordlige California til det sørlige British Columbia, hvor de finnes i fuktige barskoger. Eggene legges i kalde fjellbekker og innsjøer.
Dette er Nord-Amerikas største landlevende salamandere, med en totallengde inntil 35 centimeter. Hodet er bredt og kraftig. Halen er sammentrykt fra sidene. Langs kroppssidene har den loddrette folder. Forbeina har fire tær, mens bakbeina har fem. Oversiden er brun eller grå, marmorert i svart eller brunt. Undersiden er gul eller oransje. Artene er svært like morfologisk, men har store forskjeller i genetikk og livshistorie. Lungene er små for å motvirke oppdrift i den sterke strømmen i elvene hvor de yngler.
De fire artene, som alle tilhører slekten Dicamptodon, finnes på Stillehavskysten av Nord-Amerika, fra det nordlige California til det sørlige British Columbia. Det forekommer også bestander inne i landet i Rocky Mountains i det sentrale Idaho og tilstøtende deler av Montana.
Familien lever i fuktige barskoger, særlig av douglasgran og redwood, i hvert fall opp til 2000 meter over havet. De yngler i kalde bekker og innsjøer med klart vann og høyt oksygeninnhold. Mesteparten av tiden tilbringer de på land i underjordiske hulrom. Alle fire artene kan ha pedomorfisme, det vil si at de ikke gjennomgår metamorfose, men blir kjønnsmodne og reproduserer som akvatiske larver. Pedomorfisme er særlig utbredt i British Columbia.
Vestkystsalamanderener klassifisert som nær truet på grunn av habitatødeleggelser. De andre tre artene blir ikke regnet som utrydningstruet.
Vestkystsalamanderne er hovedsakelig nattaktive. De kan forsvare seg ved hjelp av giftige hudskreter. Når de føler seg truet, kan de dessuten innta en spesiell forsvarsposisjon med krummet rygg. De kan i tillegg være aggressive og kan bite et menneske til blods. Voksne individer kan gi fra seg en bjeffende lyd.
Artene spiser mer eller mindre alle dyr av en størrelse de kan håndtere både i vann og på land. Dette betyr insekter, ormer, snegler og andre invertebrater, men også fisk, rumpetroll, salamandere, slanger, smågnagere og spissmus. Kannibalisme kan forekomme.
Paringen skjer fra mars til mai, med mest aktivitet i mai. De har indre befruktning. Eggene plasseres gjerne under steiner og stokker på relativt dypt vann i kalde, klare bekker og innsjøer. Hver hunn legger 25 til 200 egg, men det er mye vi ennå ikke vet om artenes formeringsbiologi. Hunnen vokter eggene, og utviklingen kan ta så mye som 5 til 9 måneder. Larvene trenger 2 til 3 år før de blir klare til å metamorfosere. I svært kaldt vann kan det ta opptil 5 år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.