Verdensaldrene, mytologisk betegnelse på fem tidsepoker i menneskeslektens utvikling. Begrepet brukes i en gammel orientalsk inspirert myte som er bevart hos den greske dikteren Hesiod (ca. 700 f.Kr.). Ifølge Hesiod blir de fem tidsepokene av stadig dårligere kvalitet. I gullalderen, Kronos' gylne tid, levde en slekt av evig unge og glade; døden kom som en blid søvn, deretter ble denne slekten menneskenes skytsånder. Sølvslekten viste ikke gudene tilbørlig respekt; derfor skjulte Zevs dem i jorden og skapte av asketrær bronseslekten, hvis lyst var krig og kamp. Så fulgte heroenes gode ætt, de som kjempet ved Troja, og som siden lever i fullkommen lykke ved oseanet. Dikterens egen ætt, jernætten, er den hardeste, men også den ulykkeligste, preget av uavlatelig møye og nød.

Hinduismen regner med fire verdensaldrer, med gradvis nedgang i livslengde, lykke osv. Med avslutningen av den fjerde (kaliyuga), som vi nå lever i, går hele verden under. Men den oppstår igjen, i evig gjentagelse til et nytt kretsløp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.