verdensaldrene

«Gullalderen», en freske av Pietro da Cortona datert til det 17 århundret.

Av .

Verdensaldrene er en mytologisk betegnelse på fem tidsepoker i menneskeslektens utvikling. Begrepet brukes i en gammel østlig inspirert myte som er bevart hos den greske dikteren Hesiod (ca. 700 fvt.). Ifølge Hesiod blir de fem tidsepokene av stadig dårligere kvalitet. I gullalderen, Kronos' gylne tid, levde en slekt av evig unge og glade. Døden kom til disse som en blid søvn og deretter ble denne slekten menneskenes skytsånder. Sølvslekten som kom etter viste ikke gudene den riktige respekt og derfor skjulte Zevs dem i jorden. Han skapte deretter av asketrær bronseslekten, hvis lyst var krig og kamp. Så fulgte heroenes gode ætt, de som kjempet ved Troja, og som siden lever i fullkommen lykke ved oseanet (se elysion). Dikterens egen ætt, jernætten, er den hardeste, men også den ulykkeligste, preget av evige og uunngåelige anstrengelser, strev og nød.

Hinduismen regner også med fire verdensaldre, med gradvis nedgang i livslengde, lykke og så videre. Med avslutningen av den fjerde (kaliyuga), som vi nå lever i, vil hele verden gå under. Den vil derimot oppstå igjen, i en evig gjentagelse til et nytt kretsløp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg