Verdensaldrene, mytologisk betegnelse på fem tidsepoker i menneskeslektens utvikling. Begrepet brukes i en gammel orientalsk inspirert myte som er bevart hos den greske dikteren Hesiod (ca. 700 f.Kr.). Ifølge Hesiod blir de fem tidsepokene av stadig dårligere kvalitet. I gullalderen, Kronos' gylne tid, levde en slekt av evig unge og glade; døden kom som en blid søvn, deretter ble denne slekten menneskenes skytsånder. Sølvslekten viste ikke gudene tilbørlig respekt; derfor skjulte Zevs dem i jorden og skapte av asketrær bronseslekten, hvis lyst var krig og kamp. Så fulgte heroenes gode ætt, de som kjempet ved Troja, og som siden lever i fullkommen lykke ved oseanet. Dikterens egen ætt, jernætten, er den hardeste, men også den ulykkeligste, preget av uavlatelig møye og nød.

Hinduismen regner med fire verdensaldrer, med gradvis nedgang i livslengde, lykke osv. Med avslutningen av den fjerde (kaliyuga), som vi nå lever i, går hele verden under. Men den oppstår igjen, i evig gjentagelse til et nytt kretsløp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.