Avstengningsorgan i rørledninger og på beholdere for væsker og gasser. Består i alminnelighet av et ventilhus med et ventilsete som ventillegemet tetter mot ved avstengning. Ventillegemet løftes fra setet ved løfteventilen, eller forskyves langsmed sluseventilen. Ventilhuset utføres mest av støpejern, støpestål eller bronse, setet av bronse og ventillegemet av bronse eller stål. Ved lave trykk utføres ventillegemet ofte av elastisk materiale som plast eller gummi. Ved selvvirkende ventiler med gjennomstrømning bare i én retning, utføres tetningen ved gassens eller væskens trykk. Ventiler som skal kunne betjenes utenfra, må forsynes med spindel og arm, skruespindel med håndtak el.l.

Ventiler får mange former: klappventilen har ventillegemet formet som en bøyelig plate hengslet i den ene siden, kjegleventilen, som er den vanligste formen, har ventillegemet formet som en kjegle av metall med anslag mot koniske eller plane flater. Kuleventilen, som slår an mot en sfærisk flate, brukes på vannledninger til påkopling av brannslanger, på kraftverksturbiner o.l. Den er selvvirkende. Ringventilen har ventillegemet formet som en ring, med en ytre og en indre tetning. Den er oftest selvvirkende og gir stor gjennomstrømningsåpning. Dobbeltseteventilen brukes ved stort trykk, den har to seter og tetning mot begge. Spjeldventilen er formet som et dreibart lokk hengslet på den ene siden uten noe egentlig anslag eller sete. Den er enkel men gir dårlig tetning. Sleideventilen er en slags sluseventil, hvor det skiveformede ventillegemet regulerer tilførsel av drivstoff ved at den er fast forbundet med maskinakselen og følger dennes bevegelser. Membranventil, ventil som lukkes ved at en membran, som skiller det strømmende mediet fra de bevegelige delene av ventilen, presses mot et sete i ventilhuset. Se også kran.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.