vekter – eldre tid
Vekterne var i de gamle byene offentlig ansatte som skulle våke over at det hersket ro og orden på gatene, og som skulle varsle brann. De holdt vakt om natten i et kirketårn (tårnvektere), gikk bestemte runder i gatene og
Vekterne var i de gamle byene offentlig ansatte som skulle våke over at det hersket ro og orden på gatene, og som skulle varsle brann. De holdt vakt om natten i et kirketårn (tårnvektere), gikk bestemte runder i gatene og
Vekter er det samme som vakt. Les mer i Store norske leksikon Vekter – eldre tid Vekter – nyere tid
man som lærling i to år i en bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve. Mange vektere er ansatt i et vaktselskap. Les mer i Store norske leksikon Vekter – eldre tid Videregående opplæring i Norge Eksterne lenker utdanning.no: vekter
vekt på norsk folkekultur i eldre tider. Lid såg sosial, økonomisk og åndeleg struktur i det gamle bondesamfunnet som studieobjekt for etnologien, og ville setje søkjelys på ulike sider ved folkekulturen gjennom studium av reiskapsformer, byggjeskikk, festseder, trudomar og folkekunst
terreng var den kortere. Et reelt gjennomsnitt på rundt 9 km har vært beregnet. Det var også forskjeller fra landsdel til landsdel, og over tid. Les mer i Store norske leksikon Mål og vekt i Norge Eldre og fremmede lengdeenheter
eldre lengdeenhet fra tiden før Norge fikk en landsnorm for mål og vekt. Enhetsverdien er gitt av bredden til en menneskehånd, men den er ikke standardisert mot mer moderne målenheter, og verdien kunne derfor variere noe fra sted til sted
eldre tid ble det dessuten tatt en del dun fra reirene så snart eggleggingen var ferdig og rugingen begynt. Fuglen plukket seg da for mer dun etter hvert. 12–14 reir ga gjerne 1 kg urenset dun, men ved tørring og rensing ble vekten
eldre tradisjoner og vekt på «autentisitet», har satt sitt preg på innsamling, forskning, formidling i massemedia og praktisk folkemusikkarbeid helt fram til vår tid. De senere årene har det skjedd en viss oppmykning av dette synet, blant annet med sterkere
tid. Les mer om Norge i senmiddelalderen. Kirke og kongemakt Kongen Den norske kongemakten økte sin makt og bygde ut forvaltningsapparatet på 1100- og 1200-tallet. Eldre historieskrivning la stor vekt på den personlige kongemakten. Grunntemaet var motsetningene mellom kongedømmet
vekt og finhet, og var utbredt over hele den da kjente verdenen. Flere nordiske funn av solidi fra sen keisertid og eldre bysantinsk tid vitner om forbindelse mellom Norden og Romerriket. Fra ordet solidus (latin: 'tett, massiv') kommer myntbetegnelsene soldo