Gode frøår er avhengig av to påfølgende år med varmt og tørt klima. I lavlandet i Sør-Norge kan gode frøår for gran inntreffe så ofte som hvert fjerde år. I høyereliggende områder og i Nord-Norge kan det gå mange år mellom de gode frøårene.
Før konglesankingen kan starte skal prøver av konglene sendes til Skogfrøverket for analyse og sjekkes for spireevne og holdbarhet. Konglene måles for vanninnhold, det gjøres en røntgenanalyse av frøet og det testes for spireevne.
For å unngå at konglene åpner seg eller at det går varmegang i konglene, blir sekkene med innsamlede kongler lagret tørt, luftig og kaldt.
Frøene frigjøres fra konglene gjennom en omfattende tørkeprosess, i det som kalles klenging. Konglene tørkes i trommelklenger i fem til åtte timer, litt avhengig av hvor mange kongler det er og hvor fuktige de er. Klengingen starter ved 35 grader , og temperaturen økes gradvis etterhvert som fuktigheten i konglene avtar. Klengeprosessen avsluttes når temperaturen i klenga når cirka 55 grader. Det er den tørre og varme luften som får kongleskjellene til å åpne seg, og frøene faller ut gjennom de perforerte trommelveggene.
Resultatet av klengingen kalles frøhams, og består av matet og umatet frø, samt urenheter som kongleskjell, barnåler, frøvinger, stilk og harpiks. Etter flere runder med klenging av frøhamsen (grovrens, finrens, fjerning av harpiks og tørking av selve frøet) sitter man igjen med rent og spiredyktig frø som så oppbevares på fryselager eller frølager.
Modne gran- og furufrø av god kvalitet og med lavt vanninnhold (5-8 prosent) kan lagres i 15-20 år uten at kvaliteten og spireevnen blir vesentlig forringet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.