I en del høyt utviklede virveldyr foregår veksten i store trekk i 4 faser. Den starter med fase 1 ved foreningen av eggcelle og sædcelle. Fra det befruktede egget dannes organene ved hastig celledeling. De mekanismene som kontrollerer denne utviklingen er lite kjent. I fase 2, når organene er ferdig dannet, vokser de opp til full størrelse, en situasjon som nås ved puberteten. De mekanismene som styrer denne veksten er muligvis av samme slag som vekstreguleringen i den voksne organismen. I fase 3 opprettholder organismen sin størrelse, det er likevekt mellom celletap og celletilvekst. Reguleringen av denne likevekten er kjent og beror på et samspill av veksthemmende og vekst-stimulerende faktorer. I fase 4, seniet, tilbakedannes organene noe igjen. Dette skyldes dels celletap, dels at hver enkelt celle blir mindre. Mekanismene bak aldersforandringer er i det alt vesentlige fremdeles ukjente.

Ut fra vekstforholdene kan cellene i kroppen deles i tre grupper: 1) de permanente cellene som har mistet evnen til celledeling og fornyelse. Hjernen og hjertemuskulaturen er eksempler på slike. Etter skader oppstår det arr av bindevev, men ingen nydannelse av det opprinnelige vevet. 2) De stabile cellene har normalt en lav hyppighet av celledeling og celletap, men etter forøkt tap av celler viser disse organene stor evne til nydannelse. Hvis f.eks. deler av leveren fjernes, har de gjenværende cellene evne til å skape en ny, fullstendig lever. 3) De labile cellene viser rask daglig celledeling og celletap. Slike celler finnes i overhuden, tarmslimhinnen og benmargen. Skraper vi oss på huden, skjer tilhelingen raskt og uten arrdannelse; har vi hatt et blodtap, danner benmargen raskt nye blodceller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.