vedmusling

Fruktlegemet til soppen er hylleformet eller muslingformet. Den kan stå enkeltvis men står ofte sammen i små rosetter eller rekker. Den kan bli opptil 15 cm langt, 10 cm bredt og 1 cm tykt.

Unge og voksende eksemplarer er mørkebrune innerst, men henimot lyst brungule langs kanten. Hatten er håret eller filtet i tydelige soner.

Eldre eksemplarer er på oversiden ofte helt mørke brune og strihåret i soner, mens undersiden er rustbrun til brunsvart med skiver eller lameller. Disse er ofte litt uregelmessige med spredte porer i blant. De brune lamellene er enestående blant norske kjuker.

Hattkjøttet er gyllenbrunt til dyp gulbrunt.

Vedmusling vokser på døde nåletrær, særlig gran, ofte på toppen av stubber og tørre avbarkede stokker, på gammelt bygningstømmer, rekkverk og vannbord. Dette henger sammen med at den tåler tørke og høy temperatur. Den vokser sjelden på løvtrær.

Vedmusling er en poresopp hvor sporene dannes i porelag på undersiden av hatten.

Arten forårsaker brunråte og har høy temperaturtoleranse og angriper derfor skigarder, gjerdestolper og vindskier, hvor andre arter ikke overlever den høye sommertemperaturen som opptrer på slike steder. Fra tid til annen kan den også finnes på løvtrær, særlig selje, og er ellers kjent fra hele landet.

Arten er vanlig i hele barskogssonen på den nordlige halvkule. Utbredelsen følge grantrærne til Rana. På furu til Porsanger og Sør-Varanger i Finnmark.

• sopp
• systematikk i biologi