Vant er tauverk eller wire som går fra skipsskroget og opp til toppen av riggen på skip, spesielt seilskip.
Faktaboks
- Etymologi
- av nederlandsk, nedertysk ‘noe tvunnet eller vevd’
Vantet sørger for stabilisering og forsterkning av mastekonstruksjonen, og er en betydelig del av styrken i en seilrigg. Røstjern anbrakt på forsterkede punkter i skroget, holder vantene fast i fartøyet. Vant brukes også på rigg som ikke brukes til seilføring, for eksempel en antennerigg om bord.
Tradisjonelle farkoster med vant av tauverk, fester og strammer opp spennet i vantene ved hjelp av det som kalles jomfruer og taljer. Vant av stålwire kan justeres ved hjelp av strekkfisker.
Høye master, som ofte består av flere seksjoner, har også ulike seksjoner med vant. Disse går opp til salingen mellom hver masteseksjon. Siden disse har flere vant stående på rekke, er det også satt inn vevlinger i vantene, som det er mulig å klatre i. Vant kan deles inn i overvant eller toppvant, mellomvant og undervant. Et seilskip kan typisk ha overvant fra toppen av masten og ned til merset, og undervant fra merset og ned til dekk/røstet.
På enkelte master går vantene via salingshorn, som flytter vantene ut fra masten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.