Vannvarmere, varmtvannsbeholdere og -beredere som benyttes til å levere varmt tappevann til sanitærutstyr. Den ønskede temperatur på varmtvannet varierer etter formålet, vanligvis fra 40–70 °C. Det må monteres termostatiske blandeventiler slik at skålding unngås f.eks. i dusjbad og badekar. Vannvarmere er utsatt for korrosjon og må utføres av korrosjonsbestandige materialer. Korrosjonsproblemet har vært økende pga. sur nedbør.

Ved mindre typer vannvarmere brukes elektrisk energi i form av varmekolbe, vanligvis regulerbar og termostatstyrt. Gass brukes også, men i liten utstrekning i Norge. I bygninger hvor det anlegges sentralvarmeanlegg, er det vanlig å bruke det varme vannet fra dette anlegget til å varme opp forbruksvannet. I tillegg til varme fra sentralvarmeanlegget blir vannvarmeren vanligvis utstyrt med en elektrisk kolbe for sommerdrift og for å utnytte ledig elektrisk kraft.

Varmtvannsbeholdere, der vannet i beholderen ikke står under trykk, er lite brukt i dag.

Av høytrykksvannvarmere finnes det to typer: forrådsbereder med forrådsmagasin, og spiralbereder med tappebatterier. I en forrådsbereder føres kaldtvann med ledningsnettets trykk inn i en beholder som er omgitt av et ytre vannmagasin (dobbeltmantlet). Vann i det ytre magasinet oppvarmes ved elektrisk strøm eller ved varmtvann fra et kjeleanlegg. Mindre beredere, f.eks. for innbygging i kjøkkenbenk, utføres uten det ytre magasin (enkeltmantlet) og med en elektrisk kolbe direkte i vannmagasinet som står under trykk. I en spiralbereder føres kaldtvannet gjennom et spiralrør som ligger i et vannmagasin som oppvarmes på samme måte som det ytre magasinet i forrådsberederen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.