Vannvarmere, varmtvannsbeholdere og -beredere som benyttes til å levere varmt tappevann til sanitærutstyr. Den ønskede temperatur på varmtvannet varierer etter formålet, vanligvis fra 40–70 °C. Det må monteres termostatiske blandeventiler slik at skålding unngås f.eks. i dusjbad og badekar. Vannvarmere er utsatt for korrosjon og må utføres av korrosjonsbestandige materialer. Korrosjonsproblemet har vært økende pga. sur nedbør.

Ved mindre typer vannvarmere brukes elektrisk energi i form av varmekolbe, vanligvis regulerbar og termostatstyrt. Gass brukes også, men i liten utstrekning i Norge. I bygninger hvor det anlegges sentralvarmeanlegg, er det vanlig å bruke det varme vannet fra dette anlegget til å varme opp forbruksvannet. I tillegg til varme fra sentralvarmeanlegget blir vannvarmeren vanligvis utstyrt med en elektrisk kolbe for sommerdrift og for å utnytte ledig elektrisk kraft.

Varmtvannsbeholdere, der vannet i beholderen ikke står under trykk, er lite brukt i dag.

Av høytrykksvannvarmere finnes det to typer: forrådsbereder med forrådsmagasin, og spiralbereder med tappebatterier. I en forrådsbereder føres kaldtvann med ledningsnettets trykk inn i en beholder som er omgitt av et ytre vannmagasin (dobbeltmantlet). Vann i det ytre magasinet oppvarmes ved elektrisk strøm eller ved varmtvann fra et kjeleanlegg. Mindre beredere, f.eks. for innbygging i kjøkkenbenk, utføres uten det ytre magasin (enkeltmantlet) og med en elektrisk kolbe direkte i vannmagasinet som står under trykk. I en spiralbereder føres kaldtvannet gjennom et spiralrør som ligger i et vannmagasin som oppvarmes på samme måte som det ytre magasinet i forrådsberederen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.