Vannteger, insekter som lever i vann; omfatter flere familier.

Familien buksvømmere har en kort stikkesnabel som er skjult under et munnskjold. De sitter oftest nede i vannet og holder seg fast med bena til vegetasjonen og kommer bare av og til opp til overflaten for å fornye luftbeholdningen. De fleste lever av diatomeer, alger o.l. De svømmer med ryggen opp og har luftlageret under vingene. Hannen kan frembringe en sterk gnisselyd ved å gni forbena mot kanten av hodet. I alt er kjent ca. 300 arter, derav vel 27 i Norge.

Familien ryggsvømmere har den lyse ryggen formet som kjølen på en båt. De svømmer på ryggen med luftlageret på buksiden. Som oftest henger de i vannoverflaten og lurer på byttet. De er rovdyr og kan ta fiskeyngel. I Norge finnes tre arter.

Familien vannskorpioner, Nepidae, er trege dyr med forbena omdannet til fangben. I Norge finnes to arter, mens det i alt er kjent ca. 200. Den leirfargede, vanlige vannskorpionen er flat og har langt ånderør i bakenden som den stikker opp i vannoverflaten. Den 3–4 cm lange stavtegen, som er smal og skittengul, er i Norge bare funnet i de sørøstre deler.

Familien Belostomidae representerer kjempene blant vanntegene. En art fra Sør-Amerika kan bli over 11 cm. De er kraftige rovdyr som angriper fisk, frosk og andre større vanndyr. Hos noen arter kleber hunnen sine egg på hannens rygg, og denne svømmer omkring med sin last til yngelen klekkes.

I flere land brukes vannteger til menneskeføde. Se også teger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.