Vannledning, røranlegg som fører vann fra vannkilden frem til forbruker. Sanitærbestemmelsene forlanger at vannledningene skal være utført av et materiale som er korrosjonsbestandig og som ikke avgir helsefarlige stoffer til vannet. Videre må rørene tåle de trykk de blir utsatt for.

I de store hovedvannledningene benyttes støpejerns- og plastrør, som vanligvis skjøtes sammen med flenser. Dimensjoneringen av hovedledningene bestemmes svært ofte av branntekniske hensyn, da brannslokking krever svært store vannmengder. Innvendige vannledninger utføres hovedsakelig av kobber- og plastrør, som normalt sammenføyes ved kapillarlodding eller kompresjonsfittings. I bygninger skal vannledninger plasseres slik at lekkasjer oppdages raskt og slik at ledningene kan repareres og byttes ut uten å gjøre store bygningsmessige inngrep. Det skal være mulig å oppdage en skade før det er oppstått skade i bygningen. For å åpne, stenge, regulere, sikre eller måle vannstrømmen benyttes armaturer, se sanitærarmatur.

Ifølge byggeforskriftene må vannledninger utføres slik at de ikke gir sjenerende støy, skadelige vibrasjoner eller for store trykkvariasjoner. Hvis det innvendige vanntrykket i hovedledningen overskrider 60 mvs (meter vannsøyle), 600 kPa, bør det settes inn en reduksjonsventil. Er trykket særlig lavt, kan det settes inn et pumpeanlegg (trykkforsterkningsanlegg).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.