Vannglass er en blanding av natriumsilikat eller kaliumsilikat i vann. Det er ikke en ekte løsning, men et kolloid. Løsningen er tyktflytende og klar.

Professor Johann Nepomuk Fuchs er kjent for sitt arbeid med vannglass.

av Bjørn Pedersen. Falt i det fri (Public domain)

Natronvannglass fås ved å smelte sammen 2 deler kvartssand og 1 del soda ved ca. 1300 °C. Se natriumsilikater.

Kalivannglass fremstilles ved å smelte sammen 3 deler kvartssand og 2 deler kaliumkarbonat. Silikatsmelten som dannes, størkner til faste, glassaktige, grå eller grønnlige, gjennomsiktige produkter som løses ved behandling med overhetet vann under trykk.

Vannløsningen er så lite stabil at karbondioksidet i luften frigjør gelaktig, vannholdig silisiumdioksid av løsningene. Vannglass bør derfor oppbevares slik at luft ikke kommer til.

Løsningen er sterkt basisk.

Vannglass brukes som brannhemmende impregneringsmiddel for tre og tekstilvarer, som mineralsk lim for glass og porselen, til impregnering og liming av papir, i ildfast kitt, som bindemiddel for malingfarger, som beis- og appreturmiddel, som betyngningsmiddel for silke, til mattering av rayon, for fremstilling av glassblekk og gummifyllstoffer og som tilsetning til såpe, vaske- og rensemidler.

Navnet vannglass kommer fra Johann Nepomuk Fuchs (1774–1856), som var professor i kjemi og mineralogi i München. Han ble adlet i 1854 og er derfor også kjent som Johann Nepomuk von Fuchs.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. november 2010 skrev Robert Larsen

Kan jeg få en beskrivelse av hvordag vannglass fester til ovnsdøren. Hilsen Robert

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.