Vannets farge er av betydning for hvor egnet vannet er til ulike bruksområder, altså en kvalitetsindikator.

Helt rent vann er klart og uten farge. Vann i naturen er oftest noe humusholdig og brunfarget, mer eller mindre, avhengig av humuskonsentrasjonen. Det er ikke påvist at humusfarget drikkevann kan ha noen negativ helsemessig effekt.

For drikkevann er sterk farge uønsket av estetiske grunner og fordi humuskonsentrasjonen kan vanskeliggjøre renseprosessen. Fargen kan reduseres ved rensing i et vannbehandlingsanlegg ved membranseparasjon eller kjemisk felling.

Fargen på humusholdig vann bestemmes ved å sammenlikne en filtrert vannprøve med oppløsninger av ulik styrke av et platinaholdig salt . Fargen bestemmes som platina-konsentrasjonen i den sammenlikningsløsningen som er mest lik vannprøven. Én fargeenhet tilsvarer ett milligram platina (Pt) per liter . Det skrives ofte at fargen er oppgitt i platinaenheter, som mg/l Pt eller oHazen. Tidligere ble fargen oppgitt som ´fargetall`, en ubenevnt størrelse.

Når denne visuelle bestemmelsen gjøres med ufiltrert vanngir den såkalt `tilsynelatende farge`.

Alternativt kan fargen bestemmes med et elektrisk spektrofotometer som gir absorbans ved en gitt spektral bølgelengde. Metoder for fargebestemmelse er beskrevet i Norsk standard NS-EN ISO 7887:2011. Vannundersøkelse – Bestemmelse av farge (ISO 7887:2011).

Mindre enn ca 20 fargeenheter er neppe synlig.

Dystrofe innsjøer er ofte polyhumøse med 50-100 fargeenheter

Innsjøens farge er en synlig fargenyanse som observeres i felt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.