vannboring

Vannboring, boring gjennom løsmasser eller fjell ned i grunnvannsførende lag for å skaffe vann til vannforsyning. Mange byer og tettsteder forsynes med vann fra én eller noen få borebrønner. Borebrønner er vanlige i forbindelse med gårdsbruk og annen spredt bebyggelse, som for eksempel hyttegrender.

Faktaboks

Også kjent som
brønnboring

Løsmasser

Den enkleste form for vannboring er neddriving av en sandspiss, dvs. et perforert rør med spiss. Sandspissen utnyttes ved hjelp av sugepumpe, og dybden er derfor begrenset til cirka 7 meter. Ytelsen er opptil 300 l/min.

Rørbrønner blir laget ved neddriving av rør, som tjener som utfôring av brønnen. Røret drives oftest ned samtidig med boringen, i faste, stabile jordarter eventuelt etter at hullet er gjort ferdig og boret trukket opp. Rørbrønner har diameter 0,1–1,0 m, ytelsen er i flere norske rørbrønner mellom 6000 og 10 000 l/min. Da det brukes neddykket pumpe (dypbrønnspumpe), er dybden ikke begrenset til sugehøyden.

Fast fjell

Ved vannboring i fjell i Norge er resultatet oftest avhengig av at man treffer gode grunnvannsførende sprekker. Noen få bergarter er så porøse at vanntilsiget er uavhengig av sprekkesoner (eks. brumundsandstein). Borebrønner i fjell har som regel ikke kapasitet nok for store vannverk eller for åkervanning, men har utstrakt anvendelse for enkeltanlegg og små fellesanlegg. Diameteren er vanligvis 100 mm (4ʹʹ). Boringen skjer med trykkluftdrevne boremaskiner, og borestøv (kaks) og etter hvert slam og vann, blåses kontinuerlig opp av hullet. Vannmengden øker som regel gradvis nedover, men ofte kommer vanninnslaget brått på store dyp (80–100 m).

Vanlig brønndybde i Norge er 60–80 meter, men dybder på over 200 meter forekommer også.

Fôring av brønnhull kan trenges også i fjell, mest for å skjerme mot forurenset overflatevann. Skjerming og avstiving av slike hull kan – foruten ved fôringsrør – også gjøres med betong. Etter boring til en viss dybde støpes brønnen igjen. Når støpen er herdet, borer man igjennom den og videre på vanlig måte. Kapasiteten for en borebrønn i fjell kan ofte økes ved sprengning, enten med eksplosiver i nøye beregnet nivå, eller ved innpumping av vann med innestengt brønn; i begge tilfeller åpnes et videre nett av sprekker som øker innstrømningen av vann.

Norges geologiske undersøkelse fører et brønnboringsarkiv, som blant annet brukes ved utarbeidelse av hydrogeologiske kart.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg