Vannboring, boring gjennom løsmasser eller fjell ned i grunnvannsførende lag for å skaffe vann til vannforsyning. Mange byer og tettsteder forsynes med vann fra én eller noen få borebrønner. Borebrønner er vanlige i forbindelse med gårdsbruk og annen spredt bebyggelse, som f.eks. hyttegrender.

Den enkleste form for vannboring er neddriving av en sandspiss, dvs. et perforert rør med spiss. Sandspissen utnyttes ved hjelp av sugepumpe, og dybden er derfor begrenset til ca. 7 m. Ytelsen er opptil 300 l/min.

Rørbrønner blir laget ved neddriving av rør, som tjener som utfôring av brønnen (illustrasjon, se brønn). Røret drives oftest ned samtidig med boringen, i faste, stabile jordarter eventuelt etter at hullet er gjort ferdig og boret trukket opp. Rørbrønner har diameter 0,1–1,0 m, ytelsen er i flere norske rørbrønner mellom 6000 og 10 000 l/min. Da det brukes neddykket pumpe (dypbrønnspumpe), er dybden ikke begrenset til sugehøyden.

Ved vannboring i fjell i Norge er resultatet oftest avhengig av at man treffer gode grunnvannsførende sprekker. Noen få bergarter er så porøse at vanntilsiget er uavhengig av sprekkesoner (eks. brumundsandstein). Borebrønner i fjell har som regel ikke kapasitet nok for store vannverk eller for åkervanning, men har utstrakt anvendelse for enkeltanlegg og små fellesanlegg. Diameteren er vanligvis 100 mm (4ʹʹ). Boringen skjer med trykkluftdrevne boremaskiner, og borestøv (kaks) og etter hvert slam og vann, blåses kontinuerlig opp av hullet. Vannmengden øker som regel gradvis nedover, men ofte kommer vanninnslaget brått på store dyp (80–100 m). Vanlig brønndybde i Norge er 60–80 m, dybder på over 200 m forekommer.

Fôring av brønnhull kan trenges også i fjell, mest for å skjerme mot forurenset overflatevann. Skjerming og avstiving av slike hull kan – foruten ved fôringsrør – også gjøres med betong. Etter boring til en viss dybde støpes brønnen igjen. Når støpen er herdet, borer man igjennom den og videre på vanlig måte. Kapasiteten for en borebrønn i fjell kan ofte økes ved sprengning, enten med eksplosiver i nøye beregnet nivå, eller ved innpumping av vann med innestengt brønn; i begge tilfeller åpnes et videre nett av sprekker som øker innstrømningen av vann.

Norges geologiske undersøkelse fører et brønnboringsarkiv, som bl.a. brukes ved utarbeidelse av hydrogeologiske kart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.